Det kommer til å skje store endringer i X-Men-serien i 2024, når mutantene går mot en ny æra i kjølvannet av Krakoas fall. Forfatter Steve Foxe og en rekke tegnere introduserer Dead X-Men, en gruppe mutanter som ble drept i Krakoas fall, men som nå er gjenoppstått og forener seg som et team.
De gjenoppståtte mutantene har slått seg sammen for å utføre et mystisk oppdrag som er direkte knyttet til Krakoas endelige skjebne i den kommende serien Fall of the House of X and Rise of the Powers of X, og Newsarama har snakket med Foxe om det nye teamet og deres plass i Krakoas undergang og hva som kommer til å skje videre før utgivelsen av Dead X-Men #1 den 31. januar.
(Bildekreditt: Marvel Comics)
Steve, hva kan du fortelle oss om hvem Dead X-Men er? Vi har en ganske god idé om gruppens sammensetning takket være omslaget, men hva er greia med gruppen som helhet?
Jeg tror ikke det er noen stor spoiler å si at Dead X-Men er de fem X-Men som Nimrod myrdet på Hellfire-gallaen like etter debuten: Jubilee, Frenzy, Prodigy, Dazzler og Cannonball. Vi var tilbakeholdne med det første omslaget av Pere Perez, men vi har visst siden utgivelsen av gallaheftet at leserne var svært spente på å se disse fem i aksjon sammen.
Og selv om boken allerede var påbegynt før deres alt for tidlige bortgang ble kjent, er det spennende å få være med på å oppfylle løftene fra X-Men-valget på en så omfattende måte. Debuten deres ble kanskje avbrutt, men de får et svært viktig oppdrag for å veie opp for det, og et rampelys de ikke trenger å dele med noen andre lagkamerater.
Hvordan er det å sette sammen et X-Men-team som ikke dreier seg om de viktigste X-Men-kjernekarakterene? Hva er din filosofi med denne lagoppstillingen?
Det morsomme med disse fem er at alle, med unntak av Prodigy, har vært med i hovedteamet (eller i nærheten av det) før, så vi har sett hvordan de passer inn i en etablert teamdynamikk. Men det er ingen eldre X-Man her – ingen Cyclops, Jean eller Logan som bestemmer – så dette er vår sjanse til å se dem på like vilkår sammen. Jeg vil si at Frenzy naturlig nok faller inn i en «leder»-posisjon mer enn de andre, men ingen i denne gjengen er noen slappfisker.
(Bildekreditt: Marvel Comics)
Frenzy er den stødige, sindige og drevne naturlige lederen. Jubilee har mot og glød. Prodigy er teamets hjerte like mye som dets hjerne. Cannonball er en helt ut i fingerspissene, uselvisk og modig. Og Dazzler er litt av en joker – hun overrasket meg til tider.
Det eneste medlemmet av teamet som ikke er avslørt på noen omslag ennå, er Rachel Summers, sist kjent som Askani. Jeg må velge mine ord med omhu her for ikke å røpe Kieron Gillens intrikate planer i Rise of the Powers of X og X-Men Forever, men Rachel fikk i oppdrag av Xavier å sette sammen et team som dristig skal gå dit ingen mutanter har gått før, og hun veileder dem på avstand. Hun er litt som M fra James Bond, hvis M var synsk og hodet hennes sto i brann.
Og selvfølgelig dater Rachel Betsy Braddock, som gjør en dramatisk entré på den tredje forsiden, iført et kostyme som jeg vet at mange Betsy-fans har gledet seg til å se i aksjon igjen. Utover det er jeg taus, men vi prøver å tilfredsstille når vi kan!
Død og oppstandelse er kjennetegn ved Krakoa-æraen. Hvordan tar denne historien disse temaene og bruker dem utover bare tittelen?
(Bildekreditt: Marvel Comics)
Vel, som lesere som har fulgt med på bøkene siden Hellfire-gallaen og frem til Fall of X vet, går det ikke så greit med oppstandelsen for tiden. Men utover den mekanikken vil jeg si at tittelen betyr mer utenfor historien enn i den. De er «Dead X-Men» fordi de er X-Men som døde under Hellfire-gallaen. I selve historien er de bare X-Men, det er ikke noe Dead over det … med mindre oppdraget deres går skeis og vår ennå ikke avslørte skurk har noe å si for det!
Det har vært en «stor hemmelighet» om Dead X-Men i tidligere kunngjøringer. Hvilke hint kan du gi oss om det?
Nesten ingen, dessverre! Selv om vi har jobbet hardt for å sikre at du kan lese Dead X-Men helt alene uten å gå glipp av noe eller føle deg forvirret, inneholder januar-bøkene mange avsløringer om mutantenes fremtid. Spesielt Rise of the Powers of X fungerer som en viktig innledning til teamets oppdrag. Det jeg kan antyde, er at denne historien er en dyp hyllest til Krakoan-æraen som helhet, og at den hyller den på en veldig personlig spennende måte. Jeg vil også si at du kan forvente deg noen kjente fjes i ukjente roller, og spesielt én karakter som blir presset til sitt verste ytterpunkt.
Hvilken av disse karakterene har det vært morsomst å få kontakt med i denne historien?
Heldigvis fikk jeg jobbe med denne rollebesetningen sammen med min medforfatter Steph Williams og tegner Noemi Vittori i forbindelse med X-Men Unlimited Infinity Comic i sommer, noe som hjalp meg å bli kjent med stemmene deres under mindre alvorlige omstendigheter. Det er umulig å velge favoritter, for disse seks er så viktige aktører i mitt hode, men det føltes ekstra surrealistisk å skrive en hel Dazzler-historie, siden Pryde fra X-Men var en av mine første innfallsporter til X-Men og Marvel som helhet. Hun gjorde et så stort inntrykk på meg da jeg var liten, at spesielt ett øyeblikk – ett enkelt panel – føltes som en mulighet til å vende tilbake til utgangspunktet for fanskapet mitt.
(Bildekreditt: Marvel Comics)
Du jobber med flere forskjellige tegnere på Dead X-Men. Hvordan kom den avgjørelsen i stand, og hvordan har det vært å jobbe med flere tegnere på én og samme tittel?
Jeg er veldig glad for at det har gått som det har gått. Da jeg henvendte meg til redaktørene mine, Jordan White og Lauren Amaro, med forslaget om å bruke åtte forskjellige tegnere, var jeg sikker på at det ikke ville gå – det er så mange bevegelige deler! Men siden oppdraget til Dead X-Men tar dem til så forskjellige steder, hadde jeg en visjon om at hver scene kunne overlates til en annen tegner, og at noen av dem bare skulle være med i ett nummer, mens andre skulle gå igjen i flere. Jordan og Lauren var helt klare for utfordringen med å gjøre dette til virkelighet.
Jeg er veldig, veldig takknemlig for å kunne gjenforenes med personlige samarbeidspartnere som Jonas Scharf (Dark X-Men), Lynne Yoshii (The Redroot Saga), Guillermo Sanna (X-Men Unlimited), samt jobbe med dyktige Krakoan-tegnere som Vincenzo CarratÙ (Astonishing Iceman), Bernard Chang (Jean Grey), Javi Pina (X-Men) og David Baldeon (X-Factor). Jeg har også lenge hatt lyst til å jobbe med Peter V. Nguyen, som nylig gjorde en kortfilm for Wolverine. Vi fikk også en kjempemorsom overraskelse da vi ba Lucas Werneck (Fall of the House of X) om å lage hovedomslagene – jeg hadde foreslått at teamet skulle bruke Jim Lees 90-tallsdrakter i blått og gull for å gi dem et retropreg og for at vi lettere skulle kunne holde utseendet konsistent for alle tegnerne våre … men Lucas gjorde det lille ekstra og designet oppdateringer for skuespillerne!
Alle de involverte tegnerne har jobbet med Krakoa på en eller annen måte, noe som føltes veldig meningsfylt for meg på grunn av Dead X-Men og fordi denne kommende lanseringen av titler hjelper oss med å ta farvel med den epoken. I tillegg betyr det at vi har fått en mengde tegninger på én gang, noe som var forvirrende, men utrolig kult – hele serien er nesten ferdig allerede.
(Bildekreditt: Marvel Comics)
Hvordan er det å jobbe med en X-Men-tittel som er en del av slutten på en epoke?
Selv om det er en bittersøt følelse å være med på å avslutte en epoke, er det også en følelse av ære og privilegium å være en del av den. Og den bittersøte følelsen dempes av det faktum at jeg kom inn i folden da slutten var i sikte – før Dark X-Men-skissen min ble godkjent, kjente jeg til veien mot 2024 og bøkene leserne er i ferd med å få i hendene.
Jeg har sagt det før, men før jeg skrev noe som helst for Marvel, jobbet jeg med tegneseriejournalistikk (blant mange andre jobber), og en av de aller siste artiklene mine var å skrive om nyheten om at Jonathan Hickman skulle lansere to sammenhengende X-Men-miniserier, med mål om å omskape serien radikalt. Jeg har også et nært forhold til noen av serieskaperne som var med på å starte epoken, som Tini Howard. Jeg hadde aldri i mine villeste drømmer trodd at jeg skulle få skrive flere hundre sider med Krakoan-historier til slutt.
Hva kan fansen forvente seg av Dead X-Men?
Det er ikke så mye jeg kan si om selve handlingen, men mye av denne boken er en kanalisering av klassiske, feiende Claremont/Cockrum-eventyr. Til tross for at den er en del av avslutningen på denne epoken og springer ut av en banebrytende bok som Rise of the Powers of X, er Dead X-Men på mange måter den mest «klassiske» X-Men-historien jeg har fått fortelle. Det er en liten gruppe mutanter, hvorav ingen har krefter på Omega-nivå, som kjemper mot det umulige. Det var dette som fikk meg til å forelske meg i X-Men i utgangspunktet, og jeg gleder meg til at leserne skal få oppleve denne nye lanseringen om noen få uker.
Hold deg oppdatert på alle de nye X-Men-tegneseriene Marvel har planlagt å gi ut.