Jeg er tilbake i Bloodborne for å sone mine synder, og har akkurat kommet meg til basen av Old Yharnam. Jeg står foran en velkjent tåkeport, hvis glinsende gule farge ligger over den forvitrede kirkens buede døråpning og reflekterer dype skygger tilbake på den brosteinsbelagte stien jeg nettopp har vandret nedover. Jeg later som om jeg ikke legger merke til de brennende avbildningene som er hamret ned i jorden på hver side, men de er vanskelige å overse. Som alltid har jeg sommerfugler i magen.
Hvorfor det? Fordi jævelen som bor på den andre siden av der jeg står, har torturert meg. I denne forskrudde verdenen der blod er valuta, er det elendige monsteret som holder til dypt inne i de skitneste innvollene i Gamle Yharnam, så slu som det går an å bli. Et blodtørstig beist. Bare det å skrive navnet etter så lang tid får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg.
Som du kanskje vet, kan fiender i FromSoftware-spill være grusomme. Fader Gascoine nevnes ofte som en av Bloodbornes vanskeligste tidlige sjefer, men jeg har alltid slitt med Blood-starved Beast. Angrepsmønstrene er raske og uforutsigbare. Dets forkjærlighet for forgiftning – raskt og langsomt, avhengig av hvor nærme du kommer og hvor lenge du oppholder deg i dets umiddelbare nærhet – kan være ødeleggende. Det er riktignok svakt mot ild, men det er også sterkt mot arkan- og lynskader, og med tre kampfaser blir det stadig mer aggressivt og ustabilt i angrep, men ikke mindre formidabelt i forsvar.
Det blodtørste udyret er etter alt å dømme et mareritt. Men hva gjør Pungent Blood Cocktails nå?
Det skal jeg skåle for
(Bildekreditt: SIE)Crossover
(Bildekreditt: Potomy)
Møt Minecraft-modderen som gjenoppbygger Bloodborne blokk for blokk
Til Bloodborne-entusiastene der ute som leser dette: Jeg beklager. Jeg kan nesten høre øynene deres rulle herfra. Mitt forsvar i slike situasjoner er alltid at en del av gleden min ved FromSoftware-spill kommer av at jeg holder meg unna wikier og guider så lenge jeg kan. Og selv om jeg definitivt har lent meg på ekspertråd på ulike stadier i løpet av min tid i Yharnam og andre steder – gjennom to fullstendige gjennomspillinger før denne, siden spillet kom i 2015 – har jeg tydeligvis ikke mestret bruken av visse gjenstander.
Hver gang jeg har møtt Blood-starved Beast (en valgfri boss i hovedhistorien, men nødvendig for å låse opp to chalice-dungeons og/eller nå Hypogean Gaol), har jeg slitt. I løpet av den første gjennomspillingen min ville jeg faktisk i det lengste ha beskrevet sjefen som umulig; ofte trakk jeg ned motstanderens helse til et minimum, før jeg ikke klarte å unngå en strøm av giftsprutende angrep i den siste delen av spillet. Uansett hvor mange motgifter jeg svelget, hvor mange ildpapir jeg satte fyr på, eller hvor mange ganger jeg klarte å stagge jævelen med en kvikksølvkule før jeg satte inn et innvollsangrep, kom jeg til kort.
Selv nå, med min omfattende erfaring fra Souls-serien og hundrevis av timer i Elden Ring, mener jeg at det blodtørste beistet er blant FromSofts mest utfordrende bosskamper i standard NG – sammen med Malenia (Elden Ring), Isshin (Sekiro) og Orphan of Kos (Bloodborne) – bare med tanke på hvor tidlig du møter det. Forutsatt at du ikke bruker en Pungent Blood Cocktail. Hvis du bruker en Pungent Blood Cocktail, kan det være en av FromSofts enkleste sjefer.
La meg lese beskrivelsen av Pungent Blood Cocktail ordrett:
«Moden blodcocktail som frigjør en skarp lukt når den kastes, og som tiltrekker seg blodtørstige dyr. Et verdifullt verktøy som det dessverre er mangel på. I Yharnam produserer de mer blod enn alkohol, da førstnevnte er mer berusende.»
Og la meg nå beskrive min nyvunne taktikk: Gå nedover den nevnte brosteinsbelagte stien, ignorer de nevnte brennende avbildningene, gå inn den nevnte gule tåkeporten, kast en skarp blodcocktail inn i et hjørne, og mens det blodtørstige dyret fortsetter å ignorere meg fullstendig, hamrer du løs på ham bakfra. Når sjefen vender tilbake til meg, fyrer jeg av en ny Pungent Blood Cocktail og gjentar manøveren på nytt.
Idiot
(Bildekreditt: Sony)
«Kall meg hva du vil, jeg fortjener det, men du skal vite at jeg er mer enn villig til å ta imot kjepper og steiner hvis det betyr at jeg kan fjerne enda et lag med intriger fra et spill som nå er nesten ti år gammelt.»
Jeg vet at dette er gammelt nytt for mange av dere, men selv om det er en skamfull forglemmelse fra min side, sier det også noe om en av Bloodbornes – og for så vidt alle FromSoftwares ARPG-spill de siste 14 årene – beste egenskaper: den lette fortellingen. I stedet for lange mellomsekvenser eller dialogtunge utvekslinger med NPC-er, er mye av Bloodbornes verdensbygging og narrative utvikling basert på spillerens tolkning. Beskrivelser av gjenstander og plasseringen av våpen, rustninger og viktige artefakter er sjelden tilfeldig eller for syns skyld – de har ofte direkte sammenheng med spillets historie og fortelling.
I dette tilfellet sier Pungent Blood Cocktail det ganske eksplisitt, men siden stort sett alle fiender i Bloodborne er ute etter blod, klarte jeg ikke å se den direkte koblingen til sjefskampen mot det blodtørste udyret… tydeligvis. Du kan kalle meg hva du vil, jeg fortjener det, men du skal vite at jeg er mer enn villig til å ta imot kjepper og steiner hvis det betyr at jeg kan skrelle av enda et lag med intriger fra et spill som nå er nesten ti år gammelt. Og for de av dere som leser dette, og som ikke har fått noe ut av det, er det bare å fyre opp det gamle spillet, ta en tur til Old Yharnam og slå dere løs med noen Pungent Blood Cocktails. Dere kan takke meg senere.
Kall meg gjerne masochist, men jeg skulle gjerne hatt lengre boss runs i Elden Ring DLC.