«They don’t make them like this anymore» er en klisjé, men det er en passende klisjé når det gjelder Christopher Nolans filmer. Manusforfatteren og regissøren har toppet Total Films kåring ved mer enn én anledning tidligere, men selv etter hans egne utfordrende standarder – filmene hans bryter ofte med det vanlige narrative mønsteret og beveger seg i et tempo som krever at publikum henger med – så Oppenheimer ut til å bli en vanskeligere salgsvare. Den lange spilletiden. Bruken av svart-hvitt. Fokuset på en ekstremt intellektuell og konfliktfylt historisk skikkelse, hvis bidrag til vitenskapen og verden er noe av det mest foruroligende som noensinne er skapt, selv den dag i dag.
Selv om filmer som dette ofte blir hyllet av kritikerne, er det lenge siden de har vært en fast del av kinobesøket. I dag er denne typen materiale ofte forbeholdt miniserier på TV. Men med denne dristige filmen har Nolan ikke bare laget en suveren film, han har også bevist at seriøs filmskaping for voksne (dette var hans første R/15-klassifiserte film siden Insomnia) kan trekke et stort kinopublikum. Oppenheimer er i seg selv en verdig vinner av årets film, men det faktum at den omdefinerte hva vi kan tenke på som blockbuster-materiale, gjør seieren desto mer gledelig. Tungt drama og salspakkende eventfilm trenger ikke å være gjensidig utelukkende.
- Total Films liste over de beste filmene i 2023 i sin helhet
Verden er ikke forberedt
(Bildekreditt: Universal Pictures/Melinda Sue Gordon)
Hvis man tar en titt på de mest innbringende filmene de siste årene, er det tydelig at franchisefilmene har fått publikum til å strømme til. I 2019 – før Covid forstyrret kinobransjen massivt – tjente ni filmer inn mer enn 1 milliard dollar på verdensbasis. Alle ni var enten oppfølgere eller basert på eksisterende filmer. Oppenheimer våget å tenke annerledes. Med all den innflytelsen han har opparbeidet seg i løpet av karrieren, satset Nolan stort på et komplekst drama som stiller vanskelige spørsmål og etterlater publikum med eksistensielle kriser.
Siden dette er en Nolan-film, var det selvsagt noen selvfølgeligheder. Du forventer en intrikat fortellerstruktur som leker med tid og subjektivitet. Du forventer praktiske effekter, virkelige omgivelser og en satsing på film i stort format som krever å bli projisert på de største lerretene. Og med Oppenheimer kom den banebrytende bruken av svart-hvitt i superstørrelse. Disse elementene gjorde filmen til en «må se»-faktor, men når man ser på innholdet, føltes den likevel ikke som en opplagt mainstream sommerfilm, med tanke på konkurransen den var oppe mot: Mission: Impossible og Indiana Jones, som var på vei tilbake, og selvfølgelig Barbie.
Det er ingen tvil om at Barbenheimer-effekten ga Oppenheimer et løft – spenningen rundt disse to uventede og diametralt motsatte tilbudene som ble lansert samme dag, skapte et genuint fenomen rundt denne uventede dobbeltfilmen. Men Oppenheimer kunne heller ikke ha nådd de høydene den gjorde uten å engasjere publikum på sine egne premisser og endre forventningene til hva som er en viktig storfilm.
Du er ikke bare viktig for deg selv, du er faktisk viktig.
(Bildekreditt: Universal Pictures/Melinda Sue Gordon)
I sentrum av Oppenheimer, som bærer filmen på sine skuldre, og nesten utelukkende fra sitt perspektiv, står tittelfiguren. J. Robert Oppenheimer – av Nolan beskrevet som «like it or not… the most important person who ever lived» – er en så motstridende og selvmotsigende karakter som regissøren noensinne har arbeidet med. En stor del av filmens suksess skyldes selvsagt Cillian Murphy. Han har medvirket i fem tidligere Nolan-filmer, men her tok han hovedrollen og leverte virkelig, og forsvant inn i rollen med en Daniel Day-Lewis-lignende åpenhet. Cillian Murphy, som er populær fra en karriere med fantastiske prestasjoner, fra 28 Days Later til hans lange periode som Tommy Shelby i TV-serien Peaky Blinders, var en del av attraksjonen ved å se ham i en av karrierens beste roller.
Men filmens status som eventfilm ble også forsterket av de utrolige birolleinnehaverne, som utvilsomt ble lokket av muligheten til å jobbe med Nolan. I de tyngre birollene finner vi Emily Blunt som Roberts plagede kone Kitty, Robert Downey Jr. som den machiavelliske Lewis Strauss og Matt Damon som general Leslie Groves, den kompromissløse direktøren for Manhattan-prosjektet. Alle tre er suverene, men hele birollelisten er spekket med Oscar-vinnere, karakterskuespillere og fremragende scenestjeler, inkludert Florence Pugh, Alden Ehrenreich, Rami Malek, Gary Oldman, David Dastmalchian, Benny Safdie, Tom Conti, James Remar og mange flere. Dybden og bredden i rollebesetningen forsterker virkelig betydningen av filmen og hendelsene som skildres. Man føler virkelig at dette er et bemerkelsesverdig øyeblikk i menneskehetens historie.
Kan du høre musikken?
(Bildekreditt: Universal Pictures/Melinda Sue Gordon)
Og det var ikke bare Oppenheimers talent foran kameraet som fungerte på alle sylindre. Nolan hadde også fått med seg tilbakevendende samarbeidspartnere på mesterlig vis. Ludwig Göranssons sublime filmmusikk selger Oppies genialitet, spenningen i nedtellingen til Trinity-testen og den apokalyptiske Pandoras eske som testens suksess åpner, og den gjør det samtidig som den bevarer en enhet og konsistens på tvers av ulike stiler og innflytelser. Jennifer Lame hadde en annen redigeringsjobb som kunne konkurrere med Tenets omvendte tidslinjer, og flettet sammen Oppenheimers doble «Fission»/»Fusion»-tråder og tilbakeblikk i tilbakeblikk. Hoyte van Hoytemas foto visste når det skulle være mikroskopisk intimt og overveldende stort, enten det var i farger eller svart-hvitt. Den kombinerte innsatsen til spesialeffektsupervisor Scott R. Fisher og visual effects supervisor gjorde Oppenheimers arbeid og forestillinger herlig taktile.
Dette var rett og slett filmskaping som levde opp til materialets krav på alle nivåer. En film som trollbandt deg visuelt, auditivt, emosjonelt og intellektuelt. Dette er grunnen til at du går ut av huset og inn i en stille sal for å oppleve en historie i størst mulig skala, både visuelt, lydmessig og idémessig. Det er dette det store lerretet er skapt for.
Hvis du vil vite mer, kan du sjekke ut Total Films liste over de 25 beste TV-seriene i 2023 og lese hele reportasjen vår om Oppenheimer.