I Videoverse skroller jeg gjennom en fellesskapsside, liker kunst, kommenterer og sjekker svarene på mine egne innlegg. Så får jeg et varsel og begynner å sende en melding til en nettkamerat. Jeg klarer ikke helt å fatte hvor perfekt Kinmokus narrative eventyr fanger internettets tidlige dager; det føles som om jeg har blitt transportert tilbake i tid. Det vekker minner om hvordan jeg pleide å tilbringe dagene etter skolen tidlig på 00-tallet. Når jeg ikke spilte The Sims 2, Midtown Madness 3, Pokemon Sapphire eller GTA: Vice City (ja, den var jeg for ung til), var jeg på MSN Messenger. Det hendte også at tiden min gikk med til et gammelt Nintendo-forum som jeg ikke lenger husker navnet på.
Det fine med Videoverse er ikke bare måten det gjenskaper en fiktiv versjon av en spillkonsoll og dens online-nettverk på, det er også hvordan det fordyper deg i det og forteller en dypsindig historie som gjorde meg helt varm om hjertet. Jeg ble så oppslukt av eventyret at jeg glemte tiden mens jeg spilte, og selv om det var altfor sent på kvelden da rulleteksten gikk, var det absolutt verdt det. Videoverse utforsker hvordan spill og fandoms bringer mennesker sammen, bidrar til å forme oss og til og med fungerer som en livline, og det rørende budskapet Videoverse etterlot meg med, var noe jeg trengte å bli minnet på.
Feudal fantasi
(Bildekreditt: Kinmoku)
I det visuelle eventyret spiller du Emmett, en ung, ambisiøs kunstner som har forelsket seg i spillet Feudal Fantasy. Ved hjelp av den fiktive konsollen Shark og dens nettbaserte nettverk får du se utdrag av spillet etter hvert som Emmett utvikler seg, og deretter bruker du nettverket til å utforske forum og chatte med folk på plattformen. Etter litt oppmuntring fra en kompis begynner du å legge ut dine egne tegninger av spillkarakterene i Feudal Fantasy-samfunnet. Jeg elsker at bildene blir bedre for hvert kapittel som går, og jeg deler Emmetts begeistring når de begynner å få flere likes og respons.
Etter hvert begynner man å legge merke til bildene til en ny bruker som heter Vivi, som Emmett virkelig føler seg knyttet til. Etter å ha engasjert meg i innleggene deres oftere, begynner jeg å sende meldinger direkte til Vivi, og ser hvordan et vennskap begynner å danne seg etter hvert som de knytter bånd over spillet. Som en beslutningsbasert opplevelse kan jeg velge hvert eneste svar, noe som gjør at jeg kan forme forholdet deres etter hvert som Vivi begynner å åpne seg mer og mer. Forbindelsen de utvikler, og måten den styrkes for hver nettsamtale, er gjort på en så naturlig måte – det minner så mye om mine egne opplevelser som tenåring på nettet i begynnelsen.
(Bildekreditt: Kinmoku)Indie Spotlight
(Bildekreditt: Night Signal Entertainment)
Dette avslappende skrekkspillet om å jobbe på et overnaturlig kundesenter får meg til å ønske meg et spill der jeg er Giles fra Buffy.
Måten du kan velge svar på, gjelder også når det kommer til samfunnene du kan samhandle med. Du har ulike valgmuligheter når det gjelder hvilke kommentarer du vil legge igjen, eller hvilke innlegg du vil skrive. Selv om det er en hovedhistorie som trekker deg gjennom opplevelsen, kommer du over små sidehistorier ved å engasjere deg i ulike innlegg eller rapportere sårende kommentarer som plattformens moderatorer tilsynelatende har latt passere.
Noen ganger kan det også hende at en venn eller et annet medlem av nettsamfunnet ber deg om hjelp, noe som gir deg en ekstra oppgave å utføre. Det er opp til deg om du vil prøve å forbedre Shark-samfunnene eller ikke, men jeg kan ikke få sagt nok om hvor godt du lever deg inn i dette fiktive nettmiljøet. Du føler virkelig at du er en del av det, og for hver gang jeg engasjerte meg på nettet, begynte jeg å bry meg mer og mer om Emmett og relasjonene som oppstår på plattformen.
Det er også noe veldig bittersøtt over Videoverse, noe som bidrar til det økende antallet trollinnlegg som dukker opp. Med et internett i stadig endring og konsoller som utvikles og forbedres, er det ingenting som varer evig, og Shark er intet unntak. Det kan være vanskelig å kjempe mot følelsen av tap når en konsolls storhetstid går mot slutten, eller at man blir akterutseilt hvis man ikke følger med i tiden, men det fikk meg bare til å sette pris på og få mest mulig ut av Emmetts tid i nettverkets fellesskap.
Uten at jeg vil røpe noe mer om historien – for jeg anbefaler absolutt at du oppdager den selv – ble jeg virkelig rørt av Videoverse og det inderlige budskapet om hvilken kraft spill kan ha. De kan bringe oss sammen, knytte oss sammen, inspirere oss og hjelpe oss gjennom vanskelige tider. Det er en nostalgisk opplevelse, men selv om du gikk glipp av den tidlige internett-æraen, er Kinmokos unike og oppslukende fortellende eventyr vel verdt å sjekke ut.
Videoverse er ute nå på PC. Hvis du vil se hvilke andre indieperler vi har likt, kan du gå til Indie Spotlight-serien vår.