Vi har lenge visst at Suicide Squad: Kill the Justice League ikke ville bli som forgjengerne. Det burde ikke komme som et sjokk på noen, med tanke på at utvikleren Rocksteady først avduket intensjonene for sitt live-service looter-shooter-spill i februar 2023. Det var en bitter pille å svelge for noen den gangen, og skuffelsen fra lidenskapelige fans av Batman Arkham-spillene var, og er fortsatt, forståelig den dag i dag. Når det er sagt, blir jeg stadig mer lei av at disse sammenligningene fortsatt brukes som en kjepphest mot spillet nå som det er lansert.
Jeg er ikke engang noen stor fan av live service-spill. Du får meg ikke til å betale for et Battle Pass en eneste gang. Men som en som liker tredjepersons skytespill og Arkhamverse, og som en som kjøpte spillet på lanseringsdagen etter å ha sett en forhåndsvisning i desember og likte det jeg så allerede da, er jeg overrasket over hvor splittende Kill the Justice League har blitt. Både kontekst og arv er veldig viktig, spesielt når det gjelder en så elsket IP, men jeg mener at alle spill fortjener en rettferdig kritikk basert på hva de gjør bra og hva de ikke gjør bra. Å kritisere dette spillet fordi det rett og slett ikke er noe annet enn det det er, synes jeg ikke er rettferdig.
Truppens mål
(Bildekreditering: Warner Bros. Games)»Et merkelig førsteinntrykk»
(Bildekreditt: Warner Bros.)
GamesRadar+s britiske redaksjonssjef vurderer Rocksteadys nyeste spill i vår pågående anmeldelse av Suicide Squad: Kill the Justice League.
Det betyr ikke at det er perfekt. Tidlig tilgang til Kill the Justice League ble avbrutt av at serverne ble satt ut av spill bare noen timer inn i det 72 timer lange vinduet. Selv om slike ustabile serverproblemer er vanlige ved lanseringen av alle spill som alltid er online, føltes det definitivt bekymringsfullt for et så polariserende spill som dette.
Jeg klarte å laste inn Suicide Squad for første gang på fredag, til tross for serverproblemene og krasjene som plaget meg i løpet av denne første helgen. Da jeg satte meg inn i rollen som Deadshot i jetpack-uniform føltes det velkjent og like morsomt, men etter å ha sett nærmere på visse spillfunksjoner som ble forbigått under forhåndsvisningen, oppdaget jeg at det var mye mer komplisert enn som så. Jeg brukte lang tid på å finne ut av talenttrærne, slå av de mer unødvendige og rotete funksjonene i brukergrensesnittet, og i ekte looter-shooter-stil er jeg enig i at oppdragsformatet til tider kan føles repetitivt. Når det er sagt, er Suicide Squad: Kill the Justice League fortsatt det flotteste looter-shooter-spillet du sannsynligvis kommer til å spille i år, med god margin.
Og det er nettopp det som er poenget mitt: Til å være et spill i denne sjangeren er det helt solid. Våpenspillet er flytende og slagkraftig, taket for byggepotensial er skyhøyt når du først har kommet i gang, og det er rett og slett bare gøy hvis du vil slappe av med noen venner og skyte dritt ut av himmelen. Det er gøy, og det er ingen forbrytelse å innrømme det. Det bør ikke gjøre deg til en mindre Batman Arkham-fan å erkjenne at uansett hvor skuffet du var i utgangspunktet, har Rocksteady gjort alt for å skape et visuelt imponerende, kjapt tredjepersons skytespill til tross for hvor utslitt live service-formatet har blitt. Du kan gjøre begge disse tingene samtidig og likevel respektfullt gi spillet sin rettferdige andel av kritikken når Harleys traversering føles som et ork, eller når de mer bisarre vinnerbetingelsene i visse sideoppdrag begynner å irritere deg. Du kan også forstå alle disse tingene samtidig og ikke ha noe ønske om å spille det.
En liga for seg selv
(Bildekreditt: WB Games)
Det er mange gode ting man kan kritisere ved Suicide Squad som ikke har noe med Batman å gjøre.
I så måte er jeg definitivt empatisk. I all sin grublende, dystre og actionfylte prakt er Batman Arkham Asylum den dag i dag et av de beste superheltspillene noensinne. Det har alltid vært vanskelig å følge etter de andre spillene i den populære serien, ikke minst for et livespill som sannsynligvis hadde slått bedre an hos noen av oss hvis det hadde blitt lansert for fem år siden.
Plyndrings- og skytespilltrøtthet er i høyeste grad en greie i 2024, og jeg klandrer ingen som rett og slett ikke har lyst til å dykke ned i enda et grind-tungt spill som Destiny 2, som mangler avslutning og låser det kuleste innholdet bak en betalingsmur. Jeg tror bare ikke at det er det Kill the Justice League prøver å gjøre i det hele tatt, og jeg vil tippe at alle som sier noe annet, sannsynligvis ikke har spilt det og vil nekte å gjøre det fordi det ikke er et Batman-spill.
Det er mange gyldige ting du kan kritisere ved Suicide Squad som ikke har noe med Batman å gjøre. I mine øyne er den største utfordringen sammenblandingen av to sjangre som er vanskelige å forene. Fantastiske filmscener beskriver en intens historie som følger DCs kanon, med en fortelling som til tider kan føles så høyspent at den rett og slett skurrer mot kaoset i sjangeren den er en del av. Jeg skjønner at de to kan føles som olje og vann, spesielt når Rocksteady-fans er så vant til en helt annen type spill når det gjelder tone. Men at Batman Arkham-spillene er gode, gjør ikke dette spillet dårlig i seg selv, og jeg kan ikke tro at jeg må si det.
Akkurat nå koser jeg meg med Suicide Squad: Kill the Justice League. Er det min GOTY? Sannsynligvis ikke. Kommer jeg til å spille det ferdig? Ja, og jeg har tenkt å fortsette med det på grunn av sesonginnholdet. Det har bare vært ordentlig ute siden 2. februar, så den virkelige testen vil være hvor mange av oss som blir værende i sluttspillet når hovedkampanjen er ferdig. Uansett håper jeg at jeg kan fortsette å bedømme spillet etter dets egne målestokker, i stedet for den Batman-formede skyggen det står i – kolossalt og innflytelsesrikt som det alltid vil være.
Vi har rangert de beste Batman-spillene gjennom tidene.