Jeg var bare noen få timer inn i min første runde i Baldur’s Gate 3 da jeg tok et forferdelig valg. Faktisk var dette valget så dårlig at det fortsatt hjemsøker meg i min nåværende gjennomspilling. I forkant av lanseringen på PS5 hadde jeg bevisst forsøkt å unngå å vite for mye om historien og karakterene i Larians eventyr. Det betydde at da jeg krasjlandet i første akt blant ruinene av Nautiloid-skipet, var jeg like uvitende om hva som foregikk som halvelvbarden min så ut til å være, men det var akkurat slik jeg ønsket å oppleve det. Mens jeg nøt den magiske opplevelsen av å oppdage alt selv, ankom jeg Emerald Grove ganske tidlig. Jeg fulgte instinktet mitt og valgte å gjøre det jeg trodde var best… men det viste seg at denne avgjørelsen ødela alt for en potensiell følgesvenn som jeg gledet meg sånn til å møte: Karlach.
Ryktet hadde tydeligvis spredd seg raskt om hva som hadde skjedd i lunden, og Karlach ga uttrykk for sitt sinne mot meg da vi møttes første gang. Jeg trodde jeg hadde gjort det rette for Tieflings, at jeg hadde valgt det minste ondet, men det hadde slått fullstendig tilbake på meg, og nå går jeg glipp av en følgesvenn jeg så gjerne ville bli kjent med. Nå kan jeg ikke la være å tenke på hva som kunne ha skjedd hvis jeg hadde gjort ting annerledes, hver gang jeg ser et tomt telt i leiren min, der jeg antar at hun skulle ha bodd.
Da jeg ikke lenger kunne gå tilbake for å rette opp feilene mine, måtte jeg akseptere min Karlach-løse skjebne og gå videre. Men jeg har fortsatt ikke helt kommet over at jeg går glipp av kameratskapet hennes i min første gjennomspilling. Jeg har brukt mye tid på å sette meg inn i akkurat dette valget for å unngå å gjøre den samme feilen neste gang, men om ikke annet viser hele opplevelsen rundt det hvorfor jeg elsker Baldur’s Gate 3 så høyt.
Det ble gjort feil
(Bildekreditt: Larian Studios)Dobbelt trøbbel
(Bildekreditt: Bethesda)
Jeg spiller Baldur’s Gate 3 og Starfield samtidig, og jeg vet ikke hvem jeg er lenger, men jeg elsker det…
I ettertid skjønner jeg at jeg var litt for ivrig da jeg skulle bestemme meg for hva jeg skulle gjøre i Emerald Grove. Etter å ha snakket med flere kjente NPC-er der, får du vite at det er en del problemer med gobliner, og spenningen øker mellom Tiefling-flyktningene og druidene som prøver å beskytte lunden. Jeg var allerede fast bestemt på å hjelpe Tieflings, men det var måten jeg gjorde det på som gjorde hele forskjellen. Jeg snakket med Zevlor, lederen for Tiefling-flyktningene, som fortalte meg at jeg måtte sette en stopper for druidenes fungerende leder, Kagha.
Riktignok hadde jeg muligheten til å finne Halsin, den første druiden, men samtalen med Kagha fikk meg til å tro at hun ikke ville ta til fornuft uansett hva jeg gjorde. Så før jeg visste ordet av det, kjempet jeg mot henne i Tieflings navn, uvitende om hvilke andre muligheter jeg hadde. Lite ante jeg om at dette ville gjøre hele lunden fiendtlig innstilt og forårsake en hel del blodsutgytelse som ville vende min kommende følgesvenn mot meg for godt.
Da alt var over i lunden, satte jeg kursen mot nye beitemarker, og til slutt snublet jeg over den brennende fanfavoritten. Gleden over å ha fått en ny følgesvenn i gruppen min ble raskt slukket da Karlach umiddelbart uttrykte sinne over det jeg hadde gjort. Jeg ble veldig forvirret, for jeg trodde at jeg hadde hjulpet Tieflings og gjort det minste av to onder. Det var i dette øyeblikket jeg fikk min aller første ordentlige smakebit på hvor meningsfulle valgene er i Baldur’s Gate 3. Jeg hadde bare spilt noen få timer, men valgene mine hadde allerede fått betydelige konsekvenser.
Når alt kommer til alt, er jeg opptatt av følgesvenner i eventyr, og å vite at jeg hadde blokkert en av dem fra å bli med meg, gjorde meg ganske fortvilet… spesielt siden jeg gledet meg sånn til å bli kjent med henne. Selv etter å ha bestått en overtalelsessjekk og forsøkt å be om unnskyldning, var situasjonen ikke til å redde. Hver gang jeg forsøkte å snakke med henne etter det, ble jeg møtt med de skjellsettende ordene hennes som jeg fortsatt husker: «Jeg er ganske sikker på at jeg ba deg dra til helvete, kompis».
(Bildekreditt: Larian Studios)
Jeg mistet tellingen på hvor mange ganger jeg hørte henne si denne replikken etter vår første konfrontasjon. Hver gang jeg la flere oppdrag bak meg etter oppholdet i lunden, tok jeg meg selv i å vende tilbake til Risen Road, der du finner Karlach, i håp om at jeg fortsatt kunne snu situasjonen. Dessverre fikk jeg alltid det samme svaret. Den iltre Tiefling ville virkelig ikke ha noe med meg å gjøre… og jeg forbanner meg selv for det, akkurat som hun gjør. Hvis jeg bare kunne skru tiden tilbake og rette opp det jeg gjorde galt, men det har allerede gitt meg noe å se frem til i neste gjennomspilling.
Og er det ikke nettopp det som er det fine med Baldur’s Gate 3? Noen ganger går det galt, selv om du har de beste intensjoner, og du vet aldri helt hvordan det vil gå. Det illustrerer perfekt hvor betydningsfulle valgene er i Larians eventyr, med så mange muligheter til å forme og forme retningen avhengig av hvordan du spiller. Et terningkast kan avgjøre skjebnen din, eller sementere veien din, og jeg kan ikke få nok av det. Jeg er fortsatt lei meg for at jeg går glipp av Karlachs selskap, men jeg gleder meg til å få henne på min side neste gang. Jeg er sikker på at jeg kommer til å sette enda mer pris på hvert øyeblikk jeg tilbringer sammen med henne på grunn av hvordan ting har utviklet seg. Inntil videre må jeg bare akseptere min loddtrekning og prøve å unngå å se lengselsfullt på det tomme teltet hun kunne ha funnet seg et hjem i.
Hvis du vil ha mer Baldur’s Gate 3-kaprioler, kan du ta en titt på vår egen Joe Donnellys opplevelse: Jeg er sent ute til Baldur’s Gate 3-festen, så jeg har bestemt meg for å ødelegge festen ved å være en skikkelig drittsekk mot alle jeg møter…