Er det bare meg, eller skal flere filmer ha pauser?

Vi er ikke engang halvveis i 2023, og det har allerede vært et bannerår for store utgivelser med bum-numling-tider. Beau er redd, John Wick: Kapittel 4, Babylon og (2022 Holdover) Avatar: Vannveien alle presset, eller overskredet, det tre timers merket, mens de lange likene som mordere av blomstermånen og okkuperte byen fremdeles er til komme.

Jeg er en fast tro på at filmer skal være så lenge de trenger å være for å fortelle den beste historien de kan – enten det er 90 eller 190 minutter. Men hvis Jumbo -løpstider er på vei opp, tror jeg det er på høy tid at pausen gjorde et comeback. De umiddelbare fordelene er åpenbare: en pause for å strekke bena/bruke loo/lager opp på snacks uten å gå glipp av en viktig del av filmen. Og hvis du som meg aldri ville underholde ideen om å sette deg ned for en maratonfilm uten full mage og tom blære, ville en pause garantere færre distraksjoner fra folk som tråkker på tær og oppstart over bøtter med popcorn i mørket.

Det er ikke som pauser er et fremmed konsept. I teatret er de standard praksis, mens Bollywood -filmer er vist vidt over hele Storbritannia med pauser. De har også råd til en sjanse til å diskutere med venner (eller fremmede, hvis du føler deg modig) det du nettopp har sett og forventningene dine for andre omgang, og potensielt motløs irriterende skravling under selve filmen.

En pause kan også være et verktøy for historiefortellere. Roadshow-utgivelsen av The Hateful Eight hadde en pause nøye plassert for maksimal innvirkning på et vendepunkt i historien, mens Bollywood-filmer ofte er strukturert rundt midtfilmvendinger som sikrer at midtseksjonen aldri setter. Og innerst inne har jeg alltid trodd at filmer som Gone With the Wind, Once Upon a Time in America, og The Dances With Wolves Extended Edition skal være episk på et helt annet nivå for de fleste filmer, delvis på grunn av deres grandiose pauser.

Ingen argumenterer for at kokainbjørn eller Super Mario Bros.-filmen trengte en 15-minutters pust i midten (selv om noen foreldre kanskje, angående sistnevnte). Men med riktig film, kan en pause forbedre den filmatiske opplevelsen. Eller er det bare meg?

  • Er det bare meg, eller krever blockbusters for mye lekser?
  • Er det bare meg, eller er ‘Emo Parker’ scenen en edderkopp-klassiker?
  • Er det bare meg, eller er 90 -talls actionkino best?
Les mer  Christopher Lloyd hjemsøker en amerikansk institusjon i Spooky Night: The Spirit of Halloween på vei til strømmetjenesten.
Frenk Rodriguez
Hei, jeg heter Frenk Rodriguez. Jeg er en erfaren forfatter med en sterk evne til å kommunisere tydelig og effektivt gjennom mitt forfatterskap. Jeg har en dyp forståelse av spillindustrien, og jeg holder meg oppdatert på de siste trendene og teknologiene. Jeg er detaljorientert og i stand til å analysere og evaluere spill nøyaktig, og jeg tilnærmer meg arbeidet mitt med objektivitet og rettferdighet. Jeg bringer også et kreativt og nyskapende perspektiv til skrivingen og analysen min, noe som bidrar til å gjøre guidene og anmeldelsene mine engasjerende og interessante for leserne. Samlet sett har disse egenskapene tillatt meg å bli en pålitelig og pålitelig kilde til informasjon og innsikt innen spillindustrien.