Det er unektelig noe knusende ved Europa. Til å begynne med var jeg for distrahert til å se det, mens jeg vandret rundt på en frodig, grønn eng og stirret ut på akvarellpanoramaet av gress, stein og den blå himmelen over meg. Med et drømmende lydspor som spiller mens jeg klatrer over avsatser og glir over mosegrodde åser, føles Europa som en fredelig gjenskapelse av Zelda Tears of the Kingdom – denne gangen uten bokobliner.
Men etter hvert som jeg samler side etter side med etterlatte notater, innser jeg at Europa-demoen er mye mer enn det. Den forteller historien om det siste menneskebarnet på en terraformet planet i nærheten av Jupiter, i form av notater skrevet av faren hans. Det er en rolig, men likevel dypt sørgelig opplevelse som fikk meg til å gråte av de beste grunner.
Tid og sted
(Bildekreditt: Future Friends Games)
Når jeg går rundt i denne stille, nye verdenen, helt alene, med unntak av de robotlignende gartnerne som passer på dyrelivet, blir jeg slått av den innebygde tristheten i det hele. Selv om Europa er vakkert, ser det ut til å ha blitt forlatt av menneskene som aldri våknet opp til det. Mosedekket og knirkende av alder, er levende strukturer som ikke er helt ulike Tears of the Kingdom’s Constructs, travelt opptatt med merkelige oppgaver mens Zee trasker rundt. Zephyrs far beskriver disse vesenene som en ny art som «etterligner det biologiske mangfoldet på den gamle jorden». Nå går de i søvne gjennom oppgavene sine til tross for at det ikke er noen mennesker i nærheten til å instruere dem.
Noen av gartnerne surrer nysgjerrig rundt Zes hode, formet som store, grå godteribiter. Andre kryper sammen og trekker seg inn i skjellene sine, som mye større sjøsnegler. Det er uklart om de en gang hadde grunn til å frykte eller være glad i mennesker, men Zee ser ikke ut til å bry seg om det.
Jeg, spilleren, fornemmer at det er noe på gang her. Jeg kan se hvor bittersøtt det er å se et så vakkert sted blomstre opp på grunn av menneskehetens feil. Men Zee kan ikke se det, for han er bare en liten gutt. Han humper søtt av gårde og beundrer dette rolige stedet som ikke vil ham noe vondt. Bortsett fra en og annen feillanding her og der som fikk meg til å krasje i bakken og «starte på nytt», virker det veldig vanskelig å dø her ute på Europa. Det er ingen fiender som ligger på lur, ingen umiddelbare redsler. Du er bare et barn som nyter en vidunderlig verden.
Ensom planet
(Bildekreditt: Future Friends Games)
Europa plasserer meg i et merkelig limbo. Jeg føler meg aldri helt rolig til tross for den beroligende roen som trekker meg inn, og mer enn én gang har jeg forsøkt å angripe en ufarlig gartner i tilfelle den skulle slå til først. Jeg går forsiktig videre og finner ingenting å frykte, bortsett fra det ukjente. Jeg samler krystallstjerner som hjelper meg å sveve høyere og lenger, og som driver den lille jetpack-lignende innretningen jeg har på ryggen, og som lar meg navigere i disse ikke helt tyngdekraftfrie omgivelsene. Jeg trenger ikke engang en av Links trofaste glidere for å komme meg rundt, siden alt lille Zee trenger å gjøre er å strekke ut armene og hoppe. Det er en magisk verden med uutnyttet potensial, både for noe større og noe mørkere.
Vil Zee komme seg tilbake til jorden i det fullstendige spillet, eller vil han finne selskap der ute på Europa? Jeg vet at det må være noe uhyggelig på gang på selve Europa, og at det er en grunn til at dette barnet er det eneste mennesket som er igjen. Det skaper en interessant dobbelthet: min motvilje som spiller står i så sterk kontrast til Zees barnlige ærefrykt at jeg umiddelbart blir beskyttende overfor ham.
Europa-demoen var melankolsk, håpefull og umiddelbart fortryllende, og det var lite å utsette på Europa-demoen. Jeg er riktignok ikke den beste til å spille plattformspill, og min klønete natur ble altfor lett speilet gjennom styrespakene, men det er noe med Europa som gjør at det føles greit. Jeg er bare en liten guttunge som er helt alene i verden og graver frem hemmelighetene til et folk som på mystisk vis har forsvunnet. Det gjør vel ikke noe om jeg snubler her og der.
Ta en titt på hva Future Games Show ellers har i vente i sommer.