Gareth Edwards liker å leke en lek når han er på reise. Den visjonære regissøren bak Godzilla og Star Wars-forløperen Rogue One liker å se seg rundt på nye steder og forestille seg dem gjennom en sci-fi-linse.
Der du for eksempel ser en vanlig person gå forbi, ser han for seg at vedkommende er en robot. Når GamesRadar+ møter den beskjedne regissøren, avslører han fåmælt at det var denne «dumme leken» som hjalp ham med å komme på premissene for det nye sci-fi-eposet The Creator.
«Jeg hadde veldig lyst til å lage en robotfilm på den tiden», forteller han om besøket i Vietnam for noen år siden, «så jeg holdt på med den dumme leken i hodet mitt der jeg bare forestilte meg folk som roboter og så hva som skjedde. Jeg så en buddhistmunk gå gjennom et tempel og forestilte meg ham som en robot, [og tenkte] ‘Herregud, det er veldig interessant: hvorfor skulle en robot være en munk?».
Edwards legger til, og gir et innblikk i den kreative prosessen, at denne opplevelsen gjorde ham veldig begeistret for kombinasjonen av «åndelighet og en science fiction-robot på toppen av det hele». Dette, kombinert med hans forkjærlighet for Vietnamkrigsfilmer som Apocalypse Now, ga ham begynnelsen på en idé.
«Du ser for deg en krigssituasjon og roboter, og jeg tenkte bare: ‘Jeg har ikke sett dette i en science fiction-film'», fortsetter han. «Jeg har sett at man tar Vietnamkrigen og plasserer den i verdensrommet med Aliens og Avatar. Men ideen om å ta science fiction og plassere den på rismarkene i Vietnam? Du leter alltid etter en luke i Blu-ray-hyllen som du kan kile inn en ny film i. Det er så få luker i science fiction fordi alle har gjort nesten alt, så jeg ble virkelig begeistret og tenkte: ‘Herregud, dette kan bli noe’.»
Moralske spørsmål
(Bildekreditt: 20th Century Studios)
Denne kjernen av en idé ble til The Creator, en episk fortelling om hva det vil si å være menneske i en tid der kunstig intelligens vokser frem. Filmen forestiller seg en alternativ virkelighet der menneskene aksepterte kunstig intelligens i livene sine for flere tiår siden, for så å se den vokse til noe mye mer sofistikert, helt til det utenkelige skjer og en atombombe slippes.
I kjølvannet av dette havner menneskeheten i krig med AI – eller «simulantene» – som for det meste har flyttet til Asia, der de ennå ikke er blitt forbudt og den mystiske skaperen holder seg skjult.
Edwards er godt klar over at det å utforske kunstig intelligens på film er en velutforsket vei, en vei som også har vært opptrådt av iskalde sjangerklassikere som Terminator og Blade Runner. Derfor valgte han en litt annen innfallsvinkel til temaet.
«Jeg tror at hvis vi gjorde noe annerledes, var det å prøve å menneskeliggjøre dem», forklarer han. «Jeg tror at i mange slike filmer er roboten eller den kunstige intelligensen litt kald, ikke helt som oss. Og jeg likte virkelig ideen om at den kunstige intelligensen eller dilemmaet i denne filmen er at de føler seg 100 % menneskelige.»
Denne moralske gråsonen utforskes gjennom den tidligere spesialsoldaten Joshua (spilt av Tenets John David Washington), som får i oppgave å finne AI-arkitekten og ødelegge det nye supervåpenet de har skapt. Ting blir imidlertid svært kompliserte når han oppdager at våpenet har tatt form av et barn ved navn Alphie (spilt av nykommeren Madeleine Yuna Voyles).
Hva han velger å gjøre videre, gir næring til dilemmaet som er filmens kjerne. «Joshua kan gjøre slutt på krigen, han kan utslette AI, og alt han trenger å gjøre, er å drepe denne gutten. Så de er på en odyssé gjennom denne futuristiske krigssonen, der han vet at slutten kommer til å bli henrettelsen av denne gutten. Underveis begynner han å stille spørsmål ved alt og føler: ‘Er dette virkelig? Er dette riktig? Kan vi slå av disse tingene? Og er det mord – eller er det bare som å lukke en laptop?»
Buzz word
(Bildekreditt: 20th Century Studios)
Da Edwards begynte å jobbe med prosjektet for noen år siden, kunne han ikke vite hvor aktuell filmen ville bli når den kom på kino i 2023. AI er i dag blitt en del av hverdagssamtalene våre, ikke bare i diskusjoner om utviklingen av ChatGPT, men det har også vært en pågående debatt i forbindelse med WGA- og SAG-AFTRA-streikene som har rammet Hollywood.
Promoteringen av filmen har imidlertid vært en øyeåpnende opplevelse for ham, inkludert et «surrealistisk» øyeblikk der han ble intervjuet av en robot. Det var en opplevelse som bekreftet for ham at det ikke er lenge til humanoide versjoner av kunstig intelligens kommer til å bli perfeksjonert. «Det er alle disse dilemmaene i [The Creator] som jeg forventet at vi aldri ville få i vår levetid, men med ting som ChatGPT har de kommet snikende.»
The Creator har også stått i spissen for en del av fiendtligheten som har vokst frem mot kunstig intelligens, etter at filmens markedsføring så livet imitere kunsten. På en amerikansk fotballkamp nylig ble fansen overrasket over å se simulanter blant publikum. Reaksjonene varierte fra humor til ren skrekk, og Edwards innrømmer at han ble litt overrasket over responsen.
«Det var en veldig aggressiv reaksjon», ler han når vi tar det opp. «Noen sendte meg en liten kommentar om NFL, og de var veldig aggressive. Det fikk meg til å tenke: ‘Herregud, er det dette som kommer til å skje når vi får AI i menneskeform?’ Vi reagerer på ting som ser menneskelige ut, vi kommer til å lage AI i menneskeform. Det er uunngåelig. Så snart du gjør det, kommer noen til å avvise dem, og noen kommer til å behandle dem som dritt.»
Pengene snakker
(Bildekreditt: 20th Century Studios)
Men like viktig som det var for The Creator å åpne opp for diskusjonen om kunstig intelligens, var det også å tilnærme seg storfilmskaping fra en ny vinkel. Selv om regissøren kanskje er et kjent navn på grunn av franchisene han har vært knyttet til, som Rogue One og Godzilla, var det faktisk hans første film Monsters som hadde størst innvirkning på The Creator.
Debuten hans fra 2010, som ble spilt inn med et minimalt budsjett og bare noen få skuespillere, er en mesterklasse i sci-fi-filmskaping. Og selv om The Creators budsjett på 80 millioner dollar er langt unna den mikrofilmen, er det også unormalt i et overfylt felt av storfilmer som ofte krysser hundremillionersgrensen. Edwards er tilbakeholden med å si at han prøver å «rokke ved» denne tilnærmingen, men han brenner for å utfordre status quo.
«Da vi utviklet filmen, fikk vi en omvisning i et virtual reality-studio, i tilfelle det kunne være nyttig for filmen», forklarer han. «Jeg så en plakat på veggen, og der var hele prosessen med å lage en film inndelt i et diagram: hva alles jobb er, hva de gjør, manuset og hele prosessen med å lage filmen.
«Jeg så på den og tenkte: ‘Det er rart at de har denne plakaten, for alle i bransjen kjenner til den’, og fyren som eier stedet sa: ‘Å, jeg ser at du ser på plakaten’, og jeg sa: ‘Ja’, og han sa: ‘Den er over 100 år gammel.’ Og plutselig innså jeg: ‘Har vi ikke endret denne prosessen på 100 år?’ Med alle disse gjennombruddene innen kamerateknologi, digitale datamaskiner og redigering, gjør vi fortsatt akkurat det samme som vi gjorde ved århundreskiftet.»
For Edwards er det ganske enkelt: «Jeg tror det finnes bedre måter å gjøre det på.» The Creator er et eksperiment i så måte. Filmen ble i størst mulig grad spilt inn på location på steder som Japan, Thailand, Indonesia og Kambodsja, noe som muliggjorde mindre opptak og en friere filmprosess. Da alt var ferdig, begynte arbeidet med VFX, og Industrial Light & Magic (ILM) bygget videre på opptakene.
Det er en ny tilnærming, og det er ikke nødvendigvis noe Edwards foreslår skal bli en blåkopi for hvordan innspillinger bør gjennomføres. I stedet, sier han, var denne prosessen ganske enkelt et forsøk på å vise at det finnes flere måter å lage denne typen filmer på, blant annet ved hjelp av kunstig intelligens. Men som seg hør og bør for mannen bak en emosjonell og gripende film om kunstig intelligens, ser han ikke på dette med bekymring, men i stedet med optimisme.
«Jeg gleder meg til fremtiden», smiler han. «Jeg ser muligheter med ting som dette. Det burde ikke koste hundrevis av millioner å lage en film, for da er det urettferdig, ingen kan gjøre slike ting. Jeg føler at det beste scenariet [og] mitt hemmelige håp er at disse nye digitale verktøyene vil gjøre det mulig for barn på soverommet eller i garasjen å lage filmer som de har i hodet, og at det vil koste veldig lite. Det kan bli en enorm eksplosjon, som en fantastisk kino, fordi folk kan ta store sjanser fordi ingen kommer til å tape masse penger.» Selv om filmskapingens fremtid står overfor så mange ukjente faktorer, er Edwards’ visjon lys. Nå er det bare på tide at studioene lytter.
The Creator kommer på kino nå. Hvis du vil vite mer om sci-fi-eposet, kan du ta en titt på samtalene våre med Edwards om geriljafilmteknikker og hvorfor han tok en pause fra regien etter Rogue One.