Etter å ha snakket med kreativ leder Alexander Dracott og forgrunnstegner Jacob Stone om Pacific Drive, sporer det hele av da de to prøver å telle opp alle bildelene du kan oppgradere for å overleve spillets utenomjordiske stormer. «Jeg prøvde å telle opp i hodet hvor mange deler på bilen som kan byttes ut og oppgraderes, og jeg tror det er 29 forskjellige punkter», sier Stone. «Områder der du kan bytte ut deler eller oppgradere dem, og da er ikke kosmetikk inkludert.»
Dette ser ut til å overraske Dracott, som begynner å telle: «Fire hjul, fem paneler, fem dører, motor, to frontlykter, stativer… seks stativer. Det er mye, ja».
Motor på
Prøv demoen!
(Bildekreditt: Ironwood Studios)
Ta en titt på Pacific Drive-demoen i Steam Nextfest nå, og se om du kan overleve ekskluderingssonen.
Det er en morsom historie å se utviklerne taste seg gjennom et spill de har jobbet med i årevis, men det understreker også hvor mye bilen er stjernen i Pacific Drive. Det er selvsagt et spill som handler om å kjøre bil, om enn gjennom en overnaturlig storm, men bilen er ikke bare et middel for å nå målet, den er en karakter i seg selv og et uttrykk for spillets rollespillprogresjon. Du er bare kjøttet i setet, det er heltebilen og hvordan du bygger den opp som virkelig gir spillet liv, når du tar stadig mer risikofylte turer inn i en skog full av lyn, maskiner og anomalier for å samle forsyninger du trenger for å gjøre enda mer risikofylte turer …
(Bildekreditt: Ironwood)
«Bilen var helt klart en sentral del av ideen helt fra begynnelsen», sier Dracott. Men spillets nåværende struktur har vokst frem organisk over tid. «Opprinnelig var «bil og kjøring» en slags narrativ og emosjonell greie», forklarer han. Men etter hvert som overlevelsesmekanismene begynte å utvikle seg, ble også bilens rolle viktigere. «Vi ønsket å knytte deg til bilen, og det å kunne fylle bensin og ta vare på dekkene og slike ting var en god omvending av overlevelsesmekanikken, som vanligvis er spillerens ansvar.»
Som jeg sa da jeg prøvde Pacific Drive, er spillet helt perfekt når det gjelder følelsen og atmosfæren av å kjøre bil. Ikke på den vanlige sportslige måten med motortuning og racinglinjer, men på en mer personlig måte der man slapper av mens man hører på radio. Det er mange ting som spiller inn, fra alle knottene og spakene du kan trekke i for å slå på vindusviskere og lys, til musikken og bare det å ta på alle tingene rundt deg. Alt dette var en stor del av utviklingen. «Interaktiviteten med bilen var noe Jacob, jeg og Seth [Rosen], spilldirektøren vår, jobbet mye med sammen», understreker Dracott. «Det finnes mange simuleringsspill der du kan rulle ned alle vinduer og fikle med alle knotter, men vi ville virkelig sørge for at fantasien gikk foran realismen; fantasien om å være en rar mekaniker som sitter fast i sonen, overlever underveis og jobber med bilen sin.» Stone fortsetter: «Det er så mye som må masseres, spesielt med alle dingsene på dashbordet, og det å sørge for at alle de ulike delene har sin egen plass. [Det har] definitivt vært en av de største utfordringene.»
(Bildekreditt: Ironwood Studios)
Musikken er også en viktig del av spillets karakter, med en rekke band og sanger på radioen. Selv om det finnes en rekke ulike sjangre og stiler, er det en bestemt smak i det hele som bidrar til å skape atmosfæren på de dunkelt opplyste turene inn i det ukjente. «Som kreativ leder var dette noe jeg tok utgangspunkt i», innrømmer Dracott. «Jeg har lyttet mye til musikk, hundrevis av sanger. Du vil ha et soundtrack som passer til tiden du tilbringer i garasjen, men også til de rare øyeblikkene ute i sonen. Størstedelen av sporlisten er fra Pacific Northwest, det vil si det større Pacific Northwest-området, rundt 80 %.» Uansett hvor bandene og artistene kommer fra, er det en blanding som bidrar til å forbedre stemningen betraktelig. Når regnet høljer ned og du slår på vindusviskerne og lysene akkurat når den sangen kommer på radioen – litt tynn og tinnaktig i bilens akustikk – løfter det hele seg et hakk.
Ingen høyresving
Selv om bilen, musikken og forholdet ditt til den er en av de viktigste delene av spillet, er det drevet av opplevelsene dine i Olympic Exclusion Zone. Hvis bilen er stjernen, er dette merkelige, avstengte området støtten. Det er fullt av merkelige fenomener, anomalier og maskiner, innelåst etter at et mystisk eksperiment gikk galt. Mysteriet og trusselen har store STALKER- og Annihilation-vibber. «Det er dødelig, og det er farlig, men det er ikke ondt [eller] ondsinnet», presiserer Dracott. Ingenting av det du finner når du utforsker, er eksplisitt ute etter å ta deg. Risikoen kommer i stor grad av at du utsetter deg selv for fare når du følger handlingen eller leter etter saftig skrot til å bygge ut bilen din. «Det er mye av det du finner ute i verden», fortsetter Dracott, «du drar alene ut i jungelen uten å være forberedt… Jungelen er ikke ond, men den kan være livsfarlig hvis du ikke kjenner til farene.»
«Fra et spillperspektiv er [sonen] ‘stikk den med en pinne'», forklarer Dracott, «og pinnen ender opp med å være bilen du har laget». Muligheten til å bygge den ut som du vil, gjør den «din» etter hvert som du spiller. Men det handler ikke bare om å gjøre den gradvis bedre over tid, for det finnes ulike deler for ulike behov. «Offroadingdekkene er ikke i seg selv en +1 for bilen din», påpeker Stone. «Det er mer en avveining, der dekkene gjør det lettere å kjøre i terrenget, men det betyr også at du ikke kommer til å være like god på veien. (Selv om jeg så langt har erfart at det er et must med terrengdekk for å unngå fare).
(Bildekreditt: Ironwood)
«Det handler om å være i stand til å justere hvordan du kontrollerer bilen», fortsetter Stone. «Det finnes visse sett som er spesielt utviklet for å hjelpe deg med å håndtere ulike biomer. Myren er en av dem, og du kan få et helt sett med deler til bilen din som hjelper deg med å håndtere den. Du kan enten velge å montere et par deler på bilen din for å gjøre de spesifikke delene litt mer motstandsdyktige mot myren, eller du kan velge å utstyre hele bilen.»
Ut fra de få timene jeg har spilt så langt, ser det ut til at spillet kombinerer denne åpne friheten til å utforske og de mer manusbaserte historiedelene på en god måte. Den narrative retningen drives av en rekke karakterer du møter som prøver å hjelpe deg med å overleve, mens andre viktige øyeblikk er selvgenererte når du smadrer gjennom trær og roser eller angrer på dekkvalget ditt, mens du bestemmer deg for hvor du skal kjøre eller hvilke bygninger du skal stoppe og sjekke. Utelukkelsessonens uforutsigbarhet gjør at du aldri helt kan vite hvordan et løp kommer til å utspille seg.
Selv om det har vært lett å peke på alle de spesifikke delene som inngår i Pacific Drive, er det hvordan alle disse enkeltdelene til sammen utgjør helheten. «Det er ikke bare én enkelt del», konkluderer Dracott. «Det handler om gjentakelse og om ferdighetene og talentet til mange mennesker. Det kan være flott stemningsfull lyssetting, men det handler også om hvor redd spilleren er, hva slags lydspor er det på radioen, hvor skremmende ser eller høres anomaliene ut, selv de små tingene som hvor langt unna musikken fra bilen skal høres når du går midt i skogen. Hvis du tar hensyn til alle disse detaljene, taler resultatet for seg selv.»