Mine første skritt i The Axis Unseen er forsiktige. Jeg spawner midt i en stor skog med en bue i hånden, uten å huske noe om dette stedet eller hvem jeg er. Den langsomme lyden av en elektrisk gitar ser ut til å matche pulsen min takt for takt mens jeg prøver å finne meg til rette i de nye omgivelsene. Når jeg avfyrer en åndspil, kan jeg speide etter farer, og det utenomjordiske blå lyset legger seg som et kjølig teppe av magi over det mørke terrenget. Jeg plasserer en glødende markør på en mistenkelig struktur noen hundre meter unna, og plutselig blir jeg revet bort fra rekognoseringsoppdraget mitt med et kraftig dunk. Jeg blir angrepet av et gevirbeist og noe som ser ut som Bigfoot, og i det jeg raskt snurper på musehjulet for å bytte til trepiler, går den stemningsfulle gitarmusikken plutselig over i en fullverdig metal-banger.
Slik er en vanlig dag i den mystiske, ubarmhjertige verdenen til The Axis Unseen. Spillet er et indieprosjekt fra Just Purkey Games, ledet av en tidligere Skyrim- og Fallout-utvikler, og setter spillerne opp mot en ekspansiv verden av fiendtlige skapninger som har til hensikt å snuse deg opp. Jeg har ennå ikke fått oppleve alle vendingene i den navnløse jegerens historie, men én ting kan jeg gjøre: Jakte på byttet mitt på jakt etter energikilder som kan drive våpnene mine, magi og et gryende sett med nyttige ferdigheter – som forhåpentligvis vil få meg ut av vanskelige situasjoner like fort som jeg havner i dem.
Skarpskytter
(Bildekreditt: Just Purkey Games)
Det jeg kanskje liker aller best med Axis Unseen så langt, er den ondskapsfulle blandingen av overlevelsesspill og hjertebankende øyeblikk av ekte terror. Støttet av den alltid tilstedeværende ebb og flyt av musikk, som øker eller avtar i takt med overhengende farer eller kampmøter, er opplevelsen en unik sensorisk opplevelse som krever min fulle oppmerksomhet.
Indie Spotlight
(Bildekreditt: Sunset Visitor, Fellow Traveller)
1000xResist er en av spillverdenens best skrevne og mest fartsfylte fortellinger
Til å begynne med er det ikke så mye å se på. Endeløse, bølgende jordbakker med en og annen blek hvit stein utgjør det gjennomsnittlige terrenget på hvert nivå, som man kommer til ved å gå gjennom glitrende døråpninger fra et trygt navområde. Men et raskt blikk opp mot horisonten avslører gigantiske skjelettrester, som minner om monstre som en gang streifet omkring i disse traktene. Heldigvis er skapningene som lurer her nå, langt mindre – men de har fortsatt en kraftig slagkraft.
Mine første skritt i The Axis Unseen er forsiktige. Jeg spawner midt i en stor skog med en bue i hånden, uten å huske noe om dette stedet eller hvem jeg er. Den langsomme lyden av en elektrisk gitar ser ut til å matche pulsen min takt for takt mens jeg prøver å finne meg til rette i de nye omgivelsene. Når jeg avfyrer en åndspil, kan jeg speide etter farer, og det utenomjordiske blå lyset legger seg som et kjølig teppe av magi over det mørke terrenget. Jeg plasserer en glødende markør på en mistenkelig struktur noen hundre meter unna, og plutselig blir jeg revet bort fra rekognoseringsoppdraget mitt med et kraftig dunk. Jeg blir angrepet av et gevirbeist og noe som ser ut som Bigfoot, og i det jeg raskt snurper på musehjulet for å bytte til trepiler, går den stemningsfulle gitarmusikken plutselig over i en fullverdig metal-banger.
Slik er en vanlig dag i den mystiske, ubarmhjertige verdenen til The Axis Unseen. Spillet er et indieprosjekt fra Just Purkey Games, ledet av en tidligere Skyrim- og Fallout-utvikler, og setter spillerne opp mot en ekspansiv verden av fiendtlige skapninger som har til hensikt å snuse deg opp. Jeg har ennå ikke fått oppleve alle vendingene i den navnløse jegerens historie, men én ting kan jeg gjøre: Jakte på byttet mitt på jakt etter energikilder som kan drive våpnene mine, magi og et gryende sett med nyttige ferdigheter – som forhåpentligvis vil få meg ut av vanskelige situasjoner like fort som jeg havner i dem.
Skarpskytter
(Bildekreditt: Just Purkey Games)
Det jeg kanskje liker aller best med Axis Unseen så langt, er den ondskapsfulle blandingen av overlevelsesspill og hjertebankende øyeblikk av ekte terror. Støttet av den alltid tilstedeværende ebb og flyt av musikk, som øker eller avtar i takt med overhengende farer eller kampmøter, er opplevelsen en unik sensorisk opplevelse som krever min fulle oppmerksomhet.
Indie Spotlight
(Bildekreditt: Sunset Visitor, Fellow Traveller)
1000xResist er en av spillverdenens best skrevne og mest fartsfylte fortellinger
Til å begynne med er det ikke så mye å se på. Endeløse, bølgende jordbakker med en og annen blek hvit stein utgjør det gjennomsnittlige terrenget på hvert nivå, som man kommer til ved å gå gjennom glitrende døråpninger fra et trygt navområde. Men et raskt blikk opp mot horisonten avslører gigantiske skjelettrester, som minner om monstre som en gang streifet omkring i disse traktene. Heldigvis er skapningene som lurer her nå, langt mindre – men de har fortsatt en kraftig slagkraft.