I Final Fantasy 7 Rebirth har jeg sommerfugler i magen. Jeg bor nok en gang på det hjemsøkte hotellet i Gold Saucer, og noen har banket på døren min. Idet jeg går for å se hvem det er, er jeg en stor nervebunt. Det har tatt så lang tid å komme hit, og det føles som om alt har bygget opp til dette øyeblikket. Etter 70 timer, med et utall valg og utallige sideoppdrag bak meg, skal jeg nå få se om innsatsen har lønnet seg. Den som står på den andre siden av døren, blir min Skywheel-date. Problemet er bare at jeg har hatt et bestemt gruppemedlem i tankene siden jeg begynte eventyret med Square Enix’ rollespill, og jeg blir knust hvis det ikke fungerer.
Når jeg beveger Cloud bort til døren og tar i håndtaket, er det som om jeg opplever det som skjer i sakte film. I et lite øyeblikk tenker jeg på alle disse realityseriene med blind dating der de trekker bort skilleveggen for å avsløre hvem som befinner seg på den andre siden. Nå er jeg for engasjert, og det er ingen vei tilbake. Det er sannhetens øyeblikk. *Herregud. Nå skjer det. Endelig skal jeg få vite det!
Jeg skammer meg ikke over å si at da jeg endelig så drømmedaten min hilse på meg, jublet jeg høyt og hoppet opp fra setet. *Tifa. Det er Tifa. DET ER TIFA. Endelig får jeg oppleve Skywheel-scenen, og enda bedre, jeg får se den med en karakter som har stjålet hjertet mitt. *Å få den foretrukne daten i Final Fantasy 7 Rebirth føles som en lek i seg selv, men akkurat nå kunne jeg ikke vært mer fornøyd med å ha klart det.
Date-kveld
(Bildekreditt: Square Enix)
I bunn og grunn handler Final Fantasy 7 Rebirth om å knytte bånd. Fra svarene du velger i samtaler, til synergibevegelsene du bruker i kamp, og sideoppdragene du fullfører – mye av det du gjør i eventyret, er rettet mot å knytte tettere bånd til medlemmene i gruppen din. Det er faktisk det jeg har likt aller best med Cloud og co. Ikke bare bygger det opp en følelse av kameratskap og kameratskap, men det har også fått meg til å bry meg om de berømte karakterene mer enn noen gang før. Men bindingssystemet er selvfølgelig også knyttet til den berømte Skywheel-datoen, som så mange fans husker med glede fra det opprinnelige spillet. Helt siden Rebirth kom ut, har jeg vært spent på hvordan det gjenskaper Gold Saucer og Skywheel-øyeblikket. Men jeg tror ikke jeg hadde vært like opptatt av hvem jeg skulle oppleve det sammen med hvis det ikke var for måten spillet prioriterer bånd på.
Et spill med kort
I Final Fantasy 7 Rebirth har jeg sommerfugler i magen. Jeg bor nok en gang på det hjemsøkte hotellet i Gold Saucer, og noen har banket på døren min. Idet jeg går for å se hvem det er, er jeg en stor nervebunt. Det har tatt så lang tid å komme hit, og det føles som om alt har bygget opp til dette øyeblikket. Etter 70 timer, med et utall valg og utallige sideoppdrag bak meg, skal jeg nå få se om innsatsen har lønnet seg. Den som står på den andre siden av døren, blir min Skywheel-date. Problemet er bare at jeg har hatt et bestemt gruppemedlem i tankene siden jeg begynte eventyret med Square Enix’ rollespill, og jeg blir knust hvis det ikke fungerer.
Når jeg beveger Cloud bort til døren og tar i håndtaket, er det som om jeg opplever det som skjer i sakte film. I et lite øyeblikk tenker jeg på alle disse realityseriene med blind dating der de trekker bort skilleveggen for å avsløre hvem som befinner seg på den andre siden. Nå er jeg for engasjert, og det er ingen vei tilbake. Det er sannhetens øyeblikk. *Herregud. Nå skjer det. Endelig skal jeg få vite det!
Jeg skammer meg ikke over å si at da jeg endelig så drømmedaten min hilse på meg, jublet jeg høyt og hoppet opp fra setet. *Tifa. Det er Tifa. DET ER TIFA. Endelig får jeg oppleve Skywheel-scenen, og enda bedre, jeg får se den med en karakter som har stjålet hjertet mitt. *Å få den foretrukne daten i Final Fantasy 7 Rebirth føles som en lek i seg selv, men akkurat nå kunne jeg ikke vært mer fornøyd med å ha klart det.
Date-kveld
(Bildekreditt: Square Enix)
I bunn og grunn handler Final Fantasy 7 Rebirth om å knytte bånd. Fra svarene du velger i samtaler, til synergibevegelsene du bruker i kamp, og sideoppdragene du fullfører – mye av det du gjør i eventyret, er rettet mot å knytte tettere bånd til medlemmene i gruppen din. Det er faktisk det jeg har likt aller best med Cloud og co. Ikke bare bygger det opp en følelse av kameratskap og kameratskap, men det har også fått meg til å bry meg om de berømte karakterene mer enn noen gang før. Men bindingssystemet er selvfølgelig også knyttet til den berømte Skywheel-datoen, som så mange fans husker med glede fra det opprinnelige spillet. Helt siden Rebirth kom ut, har jeg vært spent på hvordan det gjenskaper Gold Saucer og Skywheel-øyeblikket. Men jeg tror ikke jeg hadde vært like opptatt av hvem jeg skulle oppleve det sammen med hvis det ikke var for måten spillet prioriterer bånd på.
Et spill med kort
(Bildekreditt: Square Enix)
**Queen’s Blood-kortspillet er Final Fantasy 7 Rebirths beste tilskudd og rollespillets største distraksjon.
Med en første date i kapittel 8, der noen først banker på hotelldøren din for å se på attraksjonene i Gold Saucer, trodde jeg feilaktig at jeg hadde sikret meg den ønskede daten lenge før det faktisk skjedde. Jeg tror også at dette gjorde det hele litt mer spennende for meg, for i forkant hadde jeg allerede lagt ned mye arbeid i å styrke båndet til Tifa, og sørget for at jeg hele tiden kjempet sammen med henne, utnyttet synergieffektene hennes med Cloud og fullførte alle sideoppdragene hun var personlig involvert i. Jeg sparte også før hver samtale før jeg begynte å snakke med henne. Jeg lagret også før hver samtale for å være sikker på at jeg valgte det beste svaret jeg kunne hver gang.
Fyrverkeri
(Bildekreditt: Square Enix)