RPG-fans er bortskjemte med valgmuligheter akkurat nå. Ikke lenge etter at Larian Studios satte punktum for tre års arbeid ved å lansere Baldur’s Gate 3 fra Early Access, tilfredsstilte Bethesda fansenes iver etter Starfield med en etterlengtet lansering. Det blir heller ikke enklere hvis du har funnet ut at du må bruke mye tid på å spille, for med Cyberpunk 2077s nylig lanserte oppdatering 2.0 og Phantom Liberty DLC har CD Projekt Reds visjon for spillet blitt fullt ut realisert etter et par humpete år.
Selv om alle de tre rollespillene viser frem designfilosofien til den prestisjetunge produsenten, får Baldur’s Gate 3 og Cyberpunk 2077 meg til å lure på hvor Starfield kan ende opp. Det er forskjell på hva de kan glede lojale fans med, selv om Baldur’s Gate 3 og Cyberpunk 2077 nærmer seg slutten på sine respektive utviklingsreiser, mens Starfields bare har begynt.
Preem-teamet
(Bildekreditt: CD Projekt Red)
Cyberpunk 2077 er historien om et bemerkelsesverdig comeback. Å spille det dystopiske rollespillet på PC ved lanseringen viste hva som var mulig med spillet hvis du var villig til å se bort fra NPC-merkeligheter eller fremdriftshemmende bugs, mens det å spille på konsoll betydde at du måtte se til PC for å høre hva som burde vært tilgjengelig.
Etter hvert som senere utgivelser fra andre studioer kom på banen, forsøkte CDPR å sette Cyberpunk 2077 sammen igjen bak kulissene. Etter at feilene var fjernet og ytelsesproblemene utbedret, kunne studioet stadig legge til nye funksjoner for å gi Night City mer liv.
Politiet er nå mer tilbøyelig til å gjøre jobben sin etter å ha vært relative tilskuere, og tilbyr en Grand Theft Auto-lignende forpliktelse til å ta deg ned avhengig av ditt hetenivå. De nye bilkampene og de raske hackene gir ytterligere rollespillpotensial for de som ønsker å skape et helvete og kjempe mot autoritetene ute på veien.
Vi kan snakke om hvordan de omarbeidede fordelene og cybervarene gir større fleksibilitet i hvordan V-en din tilnærmer seg oppdraget, men det ignorerer det faktum at jeg planlegger å bruke mesteparten av tiden min på å kjøre rundt i Cyberpunk 2077. Tre år senere er Night City fortsatt en fryd for øyet, og de gradvise forbedringene av hvordan det føles å cruise rundt, er noe jeg vanligvis bruker GTA 5 til. Cyberpunk 2077 har alltid sett bra ut, men forbedringer i spillopplevelsen og karaktertilpasningen – til og med noe så enkelt som et transmog-system – gjør at du får en dypere følelse av å leve deg inn i Night City mens du skaper historien din.
Kritisk suksess
(Bildekreditt: Larian Studios)
Baldur’s Gate 3 ble derimot designet for å nå sitt fulle potensial etter hvert. Spillet ble først lansert i Early Access, og Larian oppdaterte stadig spillets første akt for å gjenspeile fansenes tilbakemeldinger bedre, med nye klasser og etter hvert flerspillerfunksjonalitet som ble lagt til med jevne mellomrom for å holde ting friskt. Da Baldur’s Gate 3 ble lansert, kunne spillerne endelig se hva resten av spillet hadde å by på, og entusiasmen viste seg å være smittsom nok til å fange oppmerksomheten til mange utenfor D&D-hobbyen eller Baldur’s Gate selv.
Gleden ved Baldur’s Gate 3 er stor, men rollespillet briljerer også ved å la deg spille på din egen måte, med en grad av fleksibilitet som mange vil slite med å matche. Cyberpunk 2077 har etter hvert gitt deg flere verktøy til å spille din V som du vil, selv om livsbanene fortsatt ikke gjør stort mer enn å starte et annet sted og tilby noen flere dialogalternativer. Baldur’s Gate 3, på sin side, byr på en differensiering som inspirerer til en helt ny runde. Når du spiller som druide, får du dialogalternativer som gjør det lettere å komme deg gjennom et tidligere område, eller du kan glede deg over hva du får ut av å snakke med dyrene – humoristisk eller ikke. Hvis du ikke er av den voldelige typen, kan du spille som en ydmyk Bard, som gir deg muligheten til å snakke deg ut av hva som helst.
Påvirkningen av hvordan Baldur’s Gate 3-rasen eller -klassen din påvirker spillet ditt, blir ytterligere forsterket av at hvert nivå er åpent. Med unntak av dialoger som utløses når du nærmer deg et visst nivå, er det mange sjefer som blir værende til du velger å slåss mot dem. Selv om det alltid er den tradisjonelle måten å slåss på for de som spiller klasser som kan gjøre stor skade, kan frekkere spillere alltid finne en måte å omgå nærkampene på – som denne fanen som gjorde en fryktinngytende skurk hjelpeløs ved å gi ham en blomst, viser.
Følelsen av åpenhet gjelder også for sideoppdragene. Hver eneste utflukt fra hovedkampanjen gir dybde til en karakter eller et sted, samtidig som den opprettholder konsekvensen av en handling. Det gir deg ikke bare mye å snakke med andre om og insentiv til en ny gjennomspilling, men det får også Baldur’s Gate 3 til å føles som en skikkelig D&D-økt.
Kartlegging av veien videre
(Bildekreditt: Bethesda)
Det Cyberpunk 2077 og Baldur’s Gate 3 har til felles, er at vi har sett omfanget av hva skaperne har tenkt å tilby. CD Projekt Red konsentrerer seg om Cyberpunk 2, mens Baldur’s Gate 3-regissør Swen Vincke allerede har gått videre til «neste spill», ettersom hans «kreative vei» med spillet «er ferdig nå» – han har imidlertid ikke helt utelukket DLC. Det betyr ikke at ingen av spillene kommer til å få nye oppdateringer med noe nytt, men mer at puslespillet stort sett er lagt.
Starfield er helt nytt. Lanseringen av romfartsrollespillet var første gang mange fikk tak i det, og det er mye å like. Bethesdas modell med en åpen sandkasse er opprettholdt og forbedret, og Todd Howards mantra «You see that mountain? You can climb it» er intakt – bortsett fra at fjellet er en måne. Det er flere bemerkelsesverdige sideoppdrag du kan prøve deg på, i tillegg til de halsbrekkende endringene som ble introdusert i New Game +, selv om reisen mellom alle hovedoppdragene byr på rikelig med distraksjon. Hvis du ikke er i luftkamp mellom stjernene, er det nok av tid til å lage skip, baser eller bare fiske.
Starfield mangler kanskje noe av poleringen som Cyberpunk 2077 byr på, og enkelte avgjørelser vil nok ikke falle i smak hos alle – Bethesdas klassiske dialogskjerm med en karakter som stirrer deg rett i øynene er for eksempel ikke like dynamisk som Cyberpunk 2077s mer interaktive verbale utvekslinger. Selv om Starfield og Baldur’s Gate 3 tilbyr ulike måter å ignorere hovedkampanjen på, spiller nok også preferanser en rolle.
Det er en preferanse mellom tre rollespill som alle har rett til å ha, selv om det er verdt å merke seg at Starfield er i begynnelsen av sin reise for å nå det målet Baldur’s Gate 3 og Cyberpunk 2077 har nådd. Bethesda-spillene tilbyr større frihet for spillfellesskapet gjennom den typen modding som har holdt Skyrim og Fallout i gang i årevis, og Starfield vil neste år åpne slusene for fansenes mest kreative fiksere.
Arbeidet med å tilby den typen livskvalitetsfunksjoner som spillet mangler, er allerede i gang på kort sikt, og i horisonten ligger det større planer for de neste ti årene som inkluderer DLC. Selv om Baldur’s Gate 3 og Cyberpunk 2077 er monumenter i seg selv, er jeg mer nysgjerrig på hva Starfield kan bli om noen år enn hva det ikke er akkurat nå.
Todd Howard utfordrer de som hamstrer Starfield: «Nei, du trenger ikke brettene og blyantene», og jeg har aldri vært så sint før.