Etter å ha fordypet meg i Cities: Skylines i utallige år, er det bare naturlig at jeg har fått noen tvilsomme vaner. I løpet av min tid som ivrig bybygger og kolonisim-entusiast har jeg hatt stor glede av å forstå hvordan strategi- og designvalgene mine påvirker innbyggerne i bosetningene mine. Nå som Cities: Skylines 2 byr på et vell av data om de små, simulerte innbyggerne, kan du være sikker på at jeg går for «You little stalker»-prestasjonen.
Hva er det? Jeg kan vel ikke være den eneste som er klar til å snoke i innbyggernes mest intime øyeblikk? Kall meg gjerne en gærning, men å spionere på mine Cities: Skylines-borgere (også kjent som Cims) er en superfascinerende hobby.
Makt fra folket
(Bildekreditering: Paradox)STORT BILDE
(Bildekreditt: Paradox)
Cities: Skylines 2 lanseres med noen av de flotte funksjonene som den forrige bybyggeren solgte som DLC.
Som sådan er det egentlig de nye historiene som oppstår som følge av bydesignene mine som gir meg mest tilfredsstillelse når jeg spiller en bybygger eller kolonisimulator. Jeg tror det var i City Planner Plays at jeg fikk for vane å oppkalle veier og gårder etter byens første bosettere, og det er noe som har fulgt meg opp gjennom årene – denne ideen om at bosetterne har en blomstrende arv som vokser sammen med byen, gjør spillet enda mer givende.
Det som mangler i det opprinnelige Cities: Skylines, er muligheten til å holde øye med bestemte personer; når du klikker deg ut av dem, er historien deres i praksis over, med mindre du faktisk husker hvor de bor og gidder å komme tilbake og se til dem.
Det er enklere når du spiller en kolonisimulator som Rimworld, for eksempel, siden antall bosettere er begrenset og du vet nøyaktig hvor alle sover. Karakterene er også mye mer utfyllende, noe som gjør det mer verdt å komme tilbake for å se hvordan det går med dem. Og siden deres mistrivsel sannsynligvis vil påvirke de andre kolonistene dine negativt også, er det en nyttig variabel å holde øye med.
Selv om Cities: Skylines alltid har vært litt mangelfullt når det gjelder Cim-personligheter, hindrer det meg ikke i å finne på små historier om drittsekken som nesten kjørte over hunden til noen i et veikryss, eller en gammel gutt som uskyldig står i en lekepark… uten barn.
Når det gjelder Cims i Cities: Skylines 2 – som utviklerne nylig kunngjorde i et blogginnlegg – vil de ikke bare leve mye dypere og mer komplekse liv, de får også et nytt verktøy kalt Lifepath Journal. Det ser ut til å bli svært nyttig for å holde oversikt over innbyggernes liv og forstå behovene deres. Ikke bare kan du sjekke hvordan de har det (også kjent som «lykke»-nivået), du kan også sørge for at du aldri går glipp av noe ved å følge Chirper-feeden deres.
Du kan følge med når de «tar eksamen fra en skole, finner en ektefelle, får en ny jobb og flytter til et nytt hjem», står det i utviklingsdagboken. I tillegg har alle husholdningene inntekter, utgifter og ressurser som skal balanseres. Som det står i en tidligere utviklingsdagbok, «går husholdningene på shopping når den kunstige intelligensen oppdager at de mangler ressurser. Deretter sjekker den husstandsmedlemmene og deres produktpreferanser og velger et produkt basert på preferansevektene.» Så det å sørge for at innbyggerne har tilgang til de varene de trenger, kommer til å bli enda viktigere for å holde byen i gang.
(Bildekreditt: Paradox)
«Jeg gleder meg til å bruke livsstidagboken til å fortelle noen intense historier, historier jeg kan fortelle til barnebarna mine som om de faktisk har skjedd.»
Enda mer utrolig er det at hjemløshet er en helt ny statistikk du må holde øye med for at alt skal fungere som det skal. «Hvis husholdningen er svært fattig og ikke klarer å finne en ny leilighet og mangler midler til å forlate byen, blir de hjemløse. I så fall kan de bo i byens parker til livssituasjonen deres endrer seg.»
Dette er simulering på et helt annet nivå, og det ser ut til å ha potensial til å sette innbyggerne i sentrum av bybyggingen. I stedet for å føle deg distansert fra innbyggerne, kan du komme tett på dem. Du kan stikke nesen din i sakene deres som den påtrengende velvillige borgermesteren fra overvåkningsstaten.
Med verktøy som dette kan jeg følge innbyggernes reise fra gleden over å flytte inn i det nye stedet, til å få den jobben de har jobbet for å få, til å se reaksjonen deres når elvene forvandles til kloakk og helvete bryter løs når jeg snubler over «Things Are Not Looking Up»-prestasjonen – noe som låses opp når du opplever en rotteplage. Hver enkelt innbyggers «livssti» lover et overflødighetshorn av narrativt drivstoff, så du kan være sikker på at jeg kommer til å bruke mye tid på å forfølge Cims. Selvfølgelig kommer jeg til å rote rundt for å se hvor fæle ting jeg kan gjøre for dem, men jeg kommer til å gjøre det med gudfryktig kjærlighet i hjertet. Kjærlighet til handlingen, i det minste.
Jeg gleder meg til å bruke livsstidagboken til å fortelle noen intense historier. Den typen historier jeg vil fortelle til barnebarna mine som om de faktisk har skjedd, ved siden av historier om dragekamper og eventyr i D&D.
Jeg gleder meg spesielt til å overbeskatte de rike til hjemløshet, bare for moro skyld.
Kast deg ut i de beste simspillene som opphever virkeligheten akkurat nå.