Like a Dragon: Infinite Wealth er et av de mest latterlige JRPG-spillene jeg noensinne har spilt.

Like a Dragon: Infinite Wealth er en kaosgenerator. Hvor ellers kan man få et par krepsdyr til å slåss på en bar og fjerne korrupte politimenn med den ødeleggende Pincer Pandemonium-rutinen? Eller lære en ny kampklasse ved å bli venn med delfinen du møter etter en dukkert i havet. Kanskje tar du en pause fra den knusktørre historien, som handler om viktigheten av venner og familie i skjæringspunktet mellom liv og død, for å gå på byen – litt karaoke her, litt hurtigmatlevering der. En gammel mann på trikken lærer deg den hemmelige kunsten å ta bilder av alle de lokale syke. Infinite Wealth er et virkelig latterlig JRPG.

Det er også et kultursjokk. Man kan si hva man vil om Yakuza-serien, men det har alltid vært et høydepunkt å utforske Kamurochos tette bebyggelse. Utvikleren Ryu Ga Gotoku Studio gjør en fantastisk jobb med å skape en følelse av legitimitet i sin overnaturlige verden, og tilfører den en følelse av karakter og personlighet som man sjelden ser utenfor denne serien. Like a Dragon: Infinite Wealth tar et stort grep ved å velge å gjennomføre vaktskiftet – mellom hovedpersonen Ichiban Kasuga og en pensjonert Kazuma Kiryu – i Hawaiis superkule gater.

Velkommen til paradiset

(Bildekreditt: Sega)

Infinite Wealth er første gang serien har våget å forlate Japans kyster, og det er en stor forandring. Du merker det umiddelbart når du får øye på det kortere bybildet og de solfylte innbyggerne, hvorav mange begynner å løpe i dekning så snart regnet begynner å pøse ned over en sandstrand i nærheten – det dynamiske været er på vei inn, og de som bor i dette nabolaget liker det ikke i det hele tatt. De liker heller ikke gateslynglene og kjeltringene som patruljerer i området, og som trekker Kasuga og gjengen hans inn i gjentatte turbaserte kamper.

Kampene er fortsatt ganske rudimentære, men det betyr ikke at Ryu Ga Gotoku ikke har slipt ned noen av de skarpeste kantene. Når du tar kontroll over et gruppemedlem, kan du nå flytte dem innenfor en liten sirkel, noe som gir meg muligheten til å manuelt stille en figur opp mot en gjenstand i landskapet som skal slynges mot en fiende, eller bringe meg nærmere en av kameratene mine for å utløse søte kombinasjonsangrep. Hver gang Ichiban og Chitose slo seg sammen og valset seg gjennom en gjeng med gjengpunkere, kunne jeg ikke annet enn å trekke på smilebåndet. Tomizawa har denne «Essence of Buckle Up»-ferdigheten der han bokstavelig talt setter fienden i baksetet på drosjen sin før han slår dem rundt i interiøret gjennom uberegnelig kjøring. Yakuza: Like a Dragon hadde elementer som dette, men alt føles bare litt større enn livet – mer grandiost og unektelig mer fjollete – når jeg spiller Infinite Wealth.

Kazuma Kiryu kan frigjøre seg fra den turbaserte syklusen når varmemåleren hans er maksimert, slik at han kan slippe løs en rekke kombinasjonsbaserte angrep som er mer i tråd med de originale Yakuza-spillene. Jobbene og kampstilene til alle figurene virker langt bredere. Kamprytmen er litt strammere. Alt dette gjør at Infinite Wealth føles litt mer dynamisk, og definitivt mer uttrykksfullt. Det er imponerende at spillet klarer å oppnå dette uten at det går på bekostning av den rene og skjære dumheten. Det er en fornøyelig øvelse å vandre rundt i denne verdenen i bare 30 minutter.

Bilde 1 av 3(Bildekreditt: Sega)(Bildekreditt: Sega)(Bildekreditt: Sega)(Bildekreditt: Sega)

Det er fortsatt mye mer å se av Like a Dragon: Infinite Wealth. Det er forventet at Hawaii ikke vil være det eneste stedet, med returreiser til Isezakichō og Yokohama. Spørsmålet er hvor langt jobbsystemet vil strekke kampmulighetene, og om Ryu Ga Gotoku vil være oppfinnsom nok til å skape nok kaos til å dekke alt. Og hvor godt vil alt dette passe sammen med de triste undertonene som går som en rød tråd gjennom opplevelsen; Ichiban Kasuga på jakt etter familie, og Kazuma Kiryu som sliter med en dødelig sykdom.

Det er mye som skjer i Infinite Wealth, og jeg vil gjerne se mer av det. Men til tross for all fjolleteheten og humoren er det som har festet seg hos meg, den iboende vennligheten – å spankulere rundt i Honolulus gater, klikke på en knapp for å bli venner med tilfeldige fremmede, lytte til kompisene dine snakke om ditt og datt. Like a Dragon: Infinite Wealth er et bråkete spill, men det har også en iboende forståelse for det forløsende i å ta seg tid til dem som blir trukket inn i livets bane, og det liker jeg veldig godt.