(Bildekreditt: Warner Bros.)
Støvet har lagt seg, blodet er moppet opp og hodene har rullet. Mortal Kombat var en ubestridelig suksess, toppet det amerikanske billettkontoret og hentet inn nesten 4 millioner seere i åpningshelgen for HBO Max største hittil suksess hjemme. Sikkert, en Mortal Kombat-oppfølger vinker.
Regissør Simon McQuoid har allerede ertet de korteste ideene til Mortal Kombat 2, mens forfatter Greg Russo sa (via Collider) at han har skissert planer for en trilogi. Kreativene er klare; alt som trengs nå er et offisielt greenlight.
Men å vente er vanskelig. I mellomtiden har vi brygget opp noen egne, brutale og dumme ideer. Mortal Kombat kan ha vært en hit, men det var ikke perfekt. Det er mange områder å nullstille på, avgrense og reformere før neste oppføring i serien – inkludert litt mer inspirasjon fra spillene. Her er bare noen av tingene vi ønsker fra en Mortal Kombat-oppfølger, og vi oppfordrer deg til å dele dine egne.
En skikkelig turnering
(Bildekreditt: New Line Cinema / Warner Bros.)
Mortal Kombat var en stor ol. Fans av spillene kan ha forventet at filmtilpasningen skulle utvinne kildematerialet – nemlig å sette sammen en stor turnering – men avtrekkeren ble aldri helt trukket på det premisset.
I stedet fikk vi et oppsett og en håndfull kamper som føltes bedre egnet til grovt og tørt av en bokstavelig knockout-konkurranse.
Det hele ser imidlertid ut til å være en del av planen. Greg Russo sa i intervjuet med Collider at den hypotetiske mellomfilmen i en Mortal Kombat-trilogi vil inneholde en full-fett turnering. Tenk deg åtte av Earthrrealms mestere som kjemper for verden mot Outworlds fineste. Forestill deg all slags svik, knuste bein og blodspann som uunngåelig vil følge med. Det vil tillate et enda friere sammenstøt med stiler enn den første Mortal Kombat tillatt, noe som burde gi mer oppfinnsomme, spennende action-sekvenser.
Regissøren, Simon McQuoid, virker imidlertid ikke altfor glad i ideen. Han fortalte Variety at «ideen om en turnering i et manus informerer om en viss struktur og rytme», og de «ønsket ikke egentlig å tjene det» første gang.
Cobra Kai har bevist at et manus ikke trenger å leve eller dø på en turnering – og kan til og med øke spenningen og karakterarbeidet som sakte boblet bort under gore n ’lore i Mortal Kombat. En turnering føles som en no-brainer for oss. Beklager, Si.
Flere kvinnelige karakterer
(Bildekreditt: Warner Bros / New Line Cinema)
Mortal Kombat var ikke en komplett pølsefest, men det er ingen skade å se litt lenger bort i Mortal Kombats samling av krigere fra flere tiår for å hjelpe til med å rette opp balansen. Det er en mening til og med speilet av McQuoid, som i det nevnte Variety-intervjuet snakket om sine intensjoner om å «skifte det til å være litt mer kvinnelig» med hensyn til rollebesetningen.
Det er også mange alternativer å velge mellom, hvis Mortal Kombat-oppfølgeren skulle gå den veien. Kitana, sammen med Johnny Cage, er uten tvil Mortal Kombats største glipp. Å bringe inn engangsstemdatteren til Shao Kahn gir ikke bare en logisk vei for til slutt å introdusere den hammer-svingende Big Bad, det vil også la oss sette blikket mot den magespirrende «Kiss of Death» -dødeligheten.
Andre kandidater inkluderer Sindel og D’Vorah – begge veldig populære i kampspillmiljøet. Når det gjelder historien, kan det alltid være en mulig grunn tilberedt for å hilse på Cassie Cage (datter av Johnny og Sonya Blade), Jaquie Briggs (datter) til Jax og Kronika. En tidsreisehistorie – med alle vendinger som følger med den – kan settes opp i den andre filmen og ta mer enn noen få sider ut av bøkene i den nylige Mortal Kombat-omstarttrilogien fra Netherrealm Studios. Når vi snakkar om det…
Få flere signaler fra Netherrealm Studios ’historiemodus
(Bildekreditt: NetherRealm Studios)
Mortal Kombat 9, Mortal Kombat X og Mortal Kombat 11 fra utviklere Netherrealm Studios er ikke bare høye vannmerker i kampsjangeren, trilogien er også gullstandarden for skreddersydde historiemodus. Måten hver kamp betyr og blir flettet inn i en større tomt, bør berømmes; det kan til og med tjene som et fantastisk grunnlag for en filmoppfølger.
Der noen serier kunne ha vært fornøyd med å kaste noen få valgnavn sammen for fan-tjenesteformål, satte Netherrealm Studios ’innsats smart langsiktige fiender sammen og utnyttet den velprøvde omstarten og alternative tidslinjer på en overraskende solid måte.
Ved å bruke de originale Mortal Kombat-spillene som en startpute, avvek den nye trilogien fra kildematerialet på nye og interessante måter. Mortal Kombat 9 lekte med ideen om å bare gjenta hendelsene i det originale spillet, og deretter forgrenet til dramatisk effekt. Den usynlige styrende hånden til skjebnen, der noen tegn ble forventet å være gode, noen onde, ble tatt bort. Det var et mesterstrek.
I stedet for en engasjerende historie som zigget der den tidligere zagged, og en som kontinuerlig nådde nye og spennende veikryss. Ingenting ble satt i stein – og noen kunne dø, selv om Mortal Kombat-døden trodde de visste hvordan historien skulle spille ut.
Kast inn tidsreiser-aspektet fra Mortal Kombat 11, og du kan argumentere for at hele trilogien er moden for å bli transplantert til storskjerm. Det gjør bare så mye: det tillater sømløs introduksjon av flere friske og kjente karakterer, gir større spenning for fans av videospill, og til og med gir en måte for filmserien å starte seg selv på et innfall på semi-logisk måte langt nede i vei.
Ja, integrering av tidsreiser og alternative dimensjoner kan være hodepine i de beste tider. Men det burde ikke hindre at fremtidige oppfølgere skyr vekk fra en mer ambisiøs bue. Mortal Kombat kan bruke malen til disse spillene for ikke bare å gi mer overbevisende grunner for hvert oppgjør, men for å gjøre serien mindre forutsigbar for hele publikum.
Færre åpenbare nikker til spillene
(Bildekreditt: Warner Bros.)
Mortal Kombats proffer var mange, og spillnøyaktige kostymer og flytende kampstiler var blant høydepunktene. Likevel var det altfor mange øyeblikk som oppfant deres egen dødelighet for publikum: evnen til å krype ut av huden deres.
Å si «Kano vinner» eller «Fatality» høyt for å ape Mortal Kombat-spillene ‘ikoniske kunngjører, var ganske enkelt et skritt for langt. I stedet bør referansene utvikle seg neste gang for å bli mer subtile. Påskeegg som erter historier som kommer og dype tilbakekallinger skal bli det nye telefonkortet, ikke en hammy gest eller en klumpete dialog. Det er et feiltrinn som må rettes dårlig i oppfølgeren.
En A-liste skuespiller som Johnny Cage
(Bildekreditt: Netherrealm Studios)
Johnny Cage, den skarpe, høylydte fiktive skuespilleren, kommer helt sikkert til å være midtpunktet i en Mortal Kombat-oppfølger. For at en ny karakter skal få ønsket innvirkning, må den få mer meta – og få inn et stort A-liste navn for å spille douchey-debutanten.
Ryan Reynolds har allerede ertet ideen om å spille Johnny Cage i en ny reklame og vil absolutt være en stor kandidat. Vi ville heller ikke være imot slike som Channing Tatum eller Chris Pine som rocket opp til Earthrrealm. Det gir ikke bare ekstra krydder til en allerede brennbar dynamikk, men gir også smart forretningsforståelse: et stort navn betyr helt sikkert enda flere øyne på produktet neste gang.
Mortal Kombat er tilgjengelig nå på HBO Max i USA og on-demand i Storbritannia. For mer, sjekk ut vårt forklarte stykke Mortal Kombat-film.