Et spill som handler om å akseptere at du kommer til å dø, fortapt i verdensrommet på et havarert skip som ikke kan reddes, lyder ikke som noe veldig morsomt… og det er det heller ikke for noen av de involverte. Men Mouthwashing from developer Wrong Organ er en fascinerende surrealistisk, eksistensiell utforskning av skyld, sorg og ansvar, der mannskapet på det dødsdømte lasteskipet Tulper må ta inn over seg at de snart skal dø.
Etter en asteroidekollisjon driver Tulper rundt i verdensrommet, og ettersom store sjelløse selskaper er hva de er, er det nesten helt sikkert at det ikke kommer noen kostbar redning. For å gjøre vondt verre har det beskyttende skummet som tettet utallige hull i skroget, stengt nesten alle forsyninger til skipet, slik at mannskapet bare har måneder med mat og en last full av alkoholholdig munnvann til å holde seg i gang i sine siste dager.
Mannskapets passasjerliste
(Bildekreditt: CRITICAL REFLEX)
Anya, en skrøpelig sykepleier som ikke takler noe som helst, Swansea, en røff mekaniker som ikke har tålmodighet til det minste pisspreik, og Daisuke, den optimistiske unge praktikanten som ser det gode i alt. Og så er det deg: Jimmy, den fungerende kapteinen som prøver å holde sammen alt mens alle sliter og faller fra hverandre.
Og la oss ikke glemme Curly, den gamle kapteinen. Han tilbringer mesteparten av spillet som en forkullet stubbe – en våt bandasjert rest av en mann, med armer og ben brent bort av flammene fra krasjet. Et øyelokk uten øyelokk titter ut av det skorpete stoffet som omslutter ham, sammen med et munnløst, tannløst glis. Han er konstant påfyllt med smertestillende og vrir seg og stønner et sted i bakgrunnen, som en bro mellom levende og død, og som en påminnelse om hva som venter resten av mannskapet.
Indie Spotlight
(Bildekreditt: Devolver Digitial)
Neva er et aldeles vakkert og rørende eventyr med nyanser av Spirited Away og Prinsesse Mononoke
I seg selv er dette opplegget for en sterk karakterhistorie om dødelighet i en dyster sci-fi-verden en ganske god krok. Mouthwashing har imidlertid en nesten eksperimentell tilnærming til historien, og skjermen smelter mellom tidshopp frem og tilbake, noe som skaper et mysterium rundt det du ser utspille seg. «6 uker etter krasjet», «2 dager før krasjet», «1 time til dommen» annonserer ulike, tidvis kryptiske overskrifter, mens du vever deg gjennom alt som har skjedd. Historien hopper frem og tilbake, på en måte som gjør at du blir sittende å gjette på ting du vet har skjedd.
(Bildekreditt: CRITICAL REFLEX)
Et spill som handler om å akseptere at du kommer til å dø, fortapt i verdensrommet på et havarert skip som ikke kan reddes, lyder ikke som noe veldig morsomt… og det er det heller ikke for noen av de involverte. Men Mouthwashing from developer Wrong Organ er en fascinerende surrealistisk, eksistensiell utforskning av skyld, sorg og ansvar, der mannskapet på det dødsdømte lasteskipet Tulper må ta inn over seg at de snart skal dø.
Etter en asteroidekollisjon driver Tulper rundt i verdensrommet, og ettersom store sjelløse selskaper er hva de er, er det nesten helt sikkert at det ikke kommer noen kostbar redning. For å gjøre vondt verre har det beskyttende skummet som tettet utallige hull i skroget, stengt nesten alle forsyninger til skipet, slik at mannskapet bare har måneder med mat og en last full av alkoholholdig munnvann til å holde seg i gang i sine siste dager.
Mannskapets passasjerliste
(Bildekreditt: CRITICAL REFLEX)
Anya, en skrøpelig sykepleier som ikke takler noe som helst, Swansea, en røff mekaniker som ikke har tålmodighet til det minste pisspreik, og Daisuke, den optimistiske unge praktikanten som ser det gode i alt. Og så er det deg: Jimmy, den fungerende kapteinen som prøver å holde sammen alt mens alle sliter og faller fra hverandre.
Og la oss ikke glemme Curly, den gamle kapteinen. Han tilbringer mesteparten av spillet som en forkullet stubbe – en våt bandasjert rest av en mann, med armer og ben brent bort av flammene fra krasjet. Et øyelokk uten øyelokk titter ut av det skorpete stoffet som omslutter ham, sammen med et munnløst, tannløst glis. Han er konstant påfyllt med smertestillende og vrir seg og stønner et sted i bakgrunnen, som en bro mellom levende og død, og som en påminnelse om hva som venter resten av mannskapet.
Indie Spotlight
(Bildekreditt: Devolver Digitial)
Neva er et aldeles vakkert og rørende eventyr med nyanser av Spirited Away og Prinsesse Mononoke
I seg selv er dette opplegget for en sterk karakterhistorie om dødelighet i en dyster sci-fi-verden en ganske god krok. Mouthwashing har imidlertid en nesten eksperimentell tilnærming til historien, og skjermen smelter mellom tidshopp frem og tilbake, noe som skaper et mysterium rundt det du ser utspille seg. «6 uker etter krasjet», «2 dager før krasjet», «1 time til dommen» annonserer ulike, tidvis kryptiske overskrifter, mens du vever deg gjennom alt som har skjedd. Historien hopper frem og tilbake, på en måte som gjør at du blir sittende å gjette på ting du vet har skjedd.
(Bildekreditt: CRITICAL REFLEX)
Jeg skal ikke si mer her, for noe av det mest interessante med Mouthwashing er at ingenting er som det ser ut til å være. Informasjonen og hendelsene du opplever, gnisser og støter mot hverandre i sin usammenhengende rekkefølge. Konsekvenser presenteres ofte før handlinger, og selv da er det ikke sikkert at fortellingen om hva som skjedde kommer fra den mest pålitelige av fortellere. Meldinger som «Ta ansvar» eller «Jeg håper dette gjør vondt» dukker stadig opp, noe som tyder på at det er andre underbevisste følelser eller stemmer som prøver å bli hørt.