Etter fire års pause var Black Mirror endelig tilbake på skjermen i år med sin sjette sesong. Det tankevekkende sosiale dramaet ble imidlertid ikke tatt imot med åpne armer av alle.
Kort tid etter at episodene ble lagt ut på Netflix, var både fans og kritikere raskt ute med å fordømme serien, noe publikumsscoren på 43 % på Rotten Tomatoes beviser. «Var det noen som glemte å fortelle sesong 6-forfatterne hva serien handlet om?» skrev en Rotten Tomatoes-bruker, mens en annen la til: «Definitivt ikke den samme gamle, mørke sci-fi-filmserien lenger.»
Publikum så ikke ut til å like at serieskaperne hadde byttet ut fortellinger om onde maskiner og futuristiske omgivelser med skrekk og sosiale problemer fra den virkelige verden. Endringen ble i sin tur møtt med klager på at serien ble kjedelig, lite minneverdig og svært lite Black-Mirror-aktig.
Nå som mange måneder har gått, er det på tide å se tilbake på sesongen og gi den en ny sjanse. Denne nye epoken av Black Mirror er faktisk en mer perfekt refleksjon av vårt nåværende samfunn enn noen gang før, enten det er våre post-COVID-liv eller vår besettelse av true crime.
Tidene forandrer seg
(Bildekreditt: Netflix)
En av grunnene til at den nyeste sesongen av Black Mirror føles så annerledes enn tidligere episoder, er at vi lever i et samfunn i stadig endring.
Antologiserien ble skapt i 2011 av regissør Charlie Brooker og er en sosial kommentar til det farlige og kompliserte forholdet mellom teknologi og menneskeheten. Serien ble først introdusert på den britiske TV-kanalen Channel 4, der den i fem episoder utforsket farene ved kunstig intelligens, CGI og sosiale medier. Senere ble serien enda mer sci-fi-aktig da den flyttet til Netflix i 2015, og tok publikum med til postapokalyptiske land som i «Metalhead» og dypere inn i cyberspace.
Det er imidlertid interessant at de fleste av de siste episodene i serien beveger seg bort fra roboter og futuristiske dingser og fokuserer mer på dagens teknologi og grusomhetene menneskene påfører hverandre og seg selv gjennom denne.
Jeg vil påstå at dette er en perfekt refleksjon av våre endrede liv etter covid-19. Med pandemien fulgte en stor omveltning i måten vi ser på livene våre og hva vi frykter, og vi innså raskt at det finnes mange flere reelle faktorer å frykte enn roboter, romvesener og det paranormale, som sykdom, måten vi behandler hverandre på og kapitalismens effekter. I den nyeste sesongen har Brooker komprimert disse temaene på en perfekt måte.
Den første smakebiten av den nye Black Mirror-serien spiller på alle de sosiale bekymringene du sitter igjen med etter de isolerende dagene med nasjonale nedstengninger. I «Joan Is Awful» raser en forretningskvinnes verden sammen når en global strømmeplattform lanserer en TV-filmatisering av livet hennes og viser hennes mørkeste hemmeligheter for hele verden. Filmen speilet samfunnets besettelse av drama og reality-TV og spilte på frykten for å bli overvåket. Å bruke en strømmetjeneste som skurk gjør situasjonen mye mer mulig og dermed mer skremmende. Og det var bare begynnelsen.
Brutalitet uten teknologi
(Bildekreditt: Netflix)
En annen klage mange seere hadde, var at serien ikke lenger var skremmende eller sjokkerende. Jeg vet at vi alle husker den kvalmende følelsen vi hadde i magen da vi hørte Kennys telefonsamtale på slutten av «Shut Up and Dance», eller var vitne til turguidens torturistiske tendenser i «Black Museum». Vel, sesong 6 har en episode som kanskje topper alt dette og er Black Mirrors mest urovekkende episode hittil.
I «Loch Henry», som spiller på vår generasjons besettelse av true crime og de ødeleggende effektene dette kan ha, følger vi et ungt par som er på vei til en idyllisk Wicker Man-aktig by for å filme en tilsynelatende kjedelig dokumentar, men som snart befinner seg midt i en grusom lokal historie som drar opp sjokkerende hendelser fra fortiden. Det mørke, rå kameraarbeidet plasserer publikum midt i dramaet og lar dem være vitne til terroren som utspiller seg.
Teknologien kommer riktignok i bakgrunnen i denne historien, bortsett fra bruken av kameraer, gamle kassetter og premisset om å lage en dokumentarfilm, men ondskapen i denne historien skyldes ikke apparatene, men menneskene bak dem. Slutten etterlater en bismak som gjenspeiler den moderne besettelsen av true crime og å tjene penger på døden. Båndene avslører massemord, tortur, seksuelle overgrep og frihetsberøvelse utført av to av de mest avskyelige drapsmennene serien noensinne har sett, noe som gjør kritikken om at serien har mistet sin spiss enda mer forvirrende.
Brooker selv forsvarte til og med den nye sesongen på SXSW-arrangementet i Sydney og kommenterte at «Loch Henry» kanskje er den mørkeste episoden av dem alle og, som han beskriver den, «jævlig ekkel – ekkelere enn noe annet vi noensinne har laget». Jeg kunne ikke vært mer enig, og denne episoden føles absolutt som et stort skifte i det overordnede Black Mirror-temaet som vi kanskje kommer til å se mer av i fremtiden, spesielt med introduksjonen av Red Mirror.
Rødt speil
(Bildekreditt: Netflix)
Hvis du rakk å se sesongens siste episode, vil du ha lagt merke til at «Demon 79» åpner med en ny tittelsekvens kalt Red Mirror, et tegn på at denne historien ikke vil være som de andre.
Det stemmer, Black Mirrors uhyggelige søster har kommet inn i bygningen. Demon 79 utspiller seg i 1970-tallets Nord-England, og følger en sjenert ekspeditør som maner frem et eldgammelt vesen som tvinger henne til å begå grusomme handlinger. Denne spøkelsesaktige episoden dropper Black Mirrors vanlige høyteknologiske og dystopiske kode og går tilbake til det grunnleggende med en nesten bibelsk fortelling om etikk og moral.
Nå vet jeg hva du kanskje tenker, hva i all verden er Red Mirror? Da episoden først ble vist, var jeg sikker på at en Red Mirror-spin-off var på vei, men det virker som om tittelendringen skyldes en endring i tematikken. Ifølge seriens skaper, som The Tab har rapportert om, skyldes dette at serien har skiftet fokus fra historier som handler om teknologi, til historier som utforsker skrekksjangeren. Dette markerer en ny retning for Black Mirror som jeg gleder meg til å se mer av.
Det er selvsagt forståelig at seere som forventet å kjenne seg igjen i de nye episodene, ikke fikk det samme utbyttet av de siste episodene – men det er nettopp det som er poenget. Det var på høy tid at Black Mirror ble gjenoppfunnet. Det er over 12 år siden den første episoden kom og sjokkerte publikum med sine søkte teknologiske fortellinger og advarsler om fremtiden, men nå lever vi i et samfunn som praktisk talt er styrt av roboter, der smarttelefoner er permanent festet til hendene våre, noe som får disse tropene til å virke foreldet.
Den siste sesongen av Black Mirror tok for seg skrekk og mer menneskefokuserte problemer, og blåste nytt liv i det sosiale dramaet. Og nå som Netflix har bestilt flere episoder, gleder jeg meg til å se hva Brooker finner på videre. På gjensyn med sesong 7…
Black Mirror kan strømmes i sin helhet på Netflix. Hvis du vil vite mer, kan du sjekke ut de beste TV-seriene i 2023, eller se vår liste over kommende TV-serier i 2024 og fremover.