Hva har en sansende plastdukke og en kvinne med en babyhjerne til felles? Ganske mye, viser det seg. Barbie og Poor Things er en overraskende spennende dobbeltforestilling, takket være deres merkelige, surrealistiske utforskning av feminin selvoppdagelse.
Når vi først møter Barbie og Bella, er de begge, på hver sin måte, fanget i roller som er skapt for dem av andre. Barbie lever den samme perfekte, rosa dagen hver dag – helt til de ukuelige tankene om døden begynner å snike seg inn. Bella, på sin side, er et eksperiment som overvåkes av forskerne Godwin og Max, noe som betyr at hver eneste bevegelse hun gjør, overvåkes og registreres. Hun får heller ikke lov til å gå ut i den store verden, selv om det ikke hindrer henne i å løpe opp på taket for å se utover hjemmet sitt.
Mitt søkende jeg
(Bildekreditt: Searchlight Pictures)
Der Bella og Barbie skiller seg fra hverandre, er hvor ivrige de er etter å starte sine respektive odysséer. Når Weird Barbie forteller Stereotypical Barbie at hun må velge mellom den høyhælte rosa skoen eller Birkenstock, velger Barbie raskt den rosa. Men Bella er aggressivt desperat etter å komme seg ut, utfordrer Godwin og Max på en kjøretur og skriker i frustrasjon når de blokkerer hennes forsøk på å komme seg gjennom døren, helt til Godwin tvinger henne til å bli bevisstløs.
Bellas og Barbies reiser følger likevel parallelle spor: Etter hvert finner Bella en måte å bli fri fra Godwins hjem på, og Barbie bestemmer seg for å forlate sitt rosa paradis og ta den surrealistiske reisen fra Barbie-land til den virkelige verden for å finne årsaken til plattfotingen og de sykelige tankene sine. Og mens Bellas seksuelle oppvåkning bidrar til at hun finner seg selv, er Barbies første møte med seksualiteten ubehagelig, med en «undertone av vold».
I tillegg har begge kvinnene følge av en mann som forsøker å utøve en form for kontroll over dem: for Barbie er det Ken, for Bella er det Duncan Wedderbern (tilfeldigvis spilles både Ken og Duncan av folkekjære skuespillere som gjør komiske prestasjoner av ypperste klasse).
I starten av deres respektive eventyr streber Bella etter noe nytt, mens Barbie bare vil ha tilbake det kjente, og er ukomfortabel med de nye sidene ved seg selv som hun allerede oppdager – men med tiden vil hun komme til å dele Bellas ønske om et fullverdig liv.
Ikke pen lenger
(Bildekreditt: Warner Bros.)
Som en del av reisen får begge kvinnene sine illusjoner knust. I den virkelige verden blir Barbie forferdet over å høre at småjenter faktisk ikke ser på henne som en feministisk helt, og at kvinner ikke sitter i styrerommet hos Mattel. Men Barbie undres også når hun sitter på en bussholdeplass og ser på hverdagslivets trivielle forviklinger, og hun feller en enkelt tåre etter å ha sett de helt vanlige minnene til Gloria og datteren hennes.
På samme måte undrer Bella seg over alt hun oppdager i den store verden, særlig sex, men blir forferdet når en ny venninne viser henne et fattig samfunn med store problemer. Senere, etter at hun har blitt sexarbeider, blir hennes overbevisning om at kvinnene bør få velge hvem de vil ligge med, avvist av madam Swiney, som til Bellas forferdelse forteller henne at noen menn foretrekker ufrivillige partnere.
Bella blir etter hvert deprimert på bordellet, akkurat som Barbie blir det når hun vender tilbake til hjemmet sitt og finner det infisert av patriarkatet. Men både Bella og Barbie finner visdom på den andre siden av mørket, slik Swiney lovet Bella – Barbie blir fortvilet når hun innser at hun ikke lenger passer inn i esken sin, men etter å ha reddet Barbie Land får hun sjansen til å bli et ekte menneske. Barbies reise har endelig fått henne til å innse at hun ønsker å oppleve alt i livet, flate føtter, Birkenstocks og alt; det Bella ønsket seg helt fra begynnelsen.
Og når det gjelder Bella – som på sin reise allerede har opplevd mange av livets opp- og nedturer – står hun overfor en siste patriarkalsk hindring før rulleteksten begynner. Da Bella er på nippet til å gifte seg med Max, blir hun avbrutt av Alfie Blessington, ektemannen til Victoria Blessington – kvinnen hvis kropp Bella bebor. Alfie har til hensikt å lemleste Bella og ta fra henne den nyvunne seksuelle frigjøringen, noe som er en mer grafisk og urovekkende demonstrasjon av patriarkatet enn Kens påfunn. Heldigvis er Bella i stand til å overvinne ham, og mens Ken får sin oppreisning, får Alfie hjernen til en geit og holdes som kjæledyr, en passende straff for sin grusomme plan.
Vi må oppleve alt
(Bildekreditt: Searchlight Pictures)
«På en måte ville det være en lettelse å bli kvitt mitt søkende jeg», sier Bella når hun konfronteres med Alfie, en følelse Barbie definitivt deler i begynnelsen av filmen. Men det er gjennom å gi seg helt hen til sitt søkende jeg at Bella og Barbie kan oppleve sine egne versjoner av kvinnelighet og lære hva det vil si å være menneske.
Det er disse søsterreisene som gjør Barbie og Poor Things til en så overbevisende dobbeltforestilling, og som oppmuntrer oss til å oppdage vårt eget søkende jeg – det finnes tross alt et slikt i oss alle.
Du kan holde deg oppdatert på de største filmene i 2024 med vår guide over kinolanseringer.