Intervjuet med manusforfatteren og regissøren Emerald Fennell begynte ikke slik jeg hadde forventet. Etter å ha kommentert hvilken berg-og-dal-bane hennes nyeste film Saltburn er, spør den Oscar-vinnende filmskaperen meg hvilken fornøyelsespark jeg vil sammenligne den med. Jeg innrømmer at jeg ikke akkurat er noen stor berg- og dalbaneentusiast, men jeg bestemte meg til slutt for Thirteen på Alton Towers, takket være den gotiske settingen og twisten i tredje akt. Jeg ville selvfølgelig vite hvilken film hun ville sammenligne filmen sin med, men i stedet refererer Fennell til en scene i en tivolifilm: «Har du sett Fear med Reese Witherspoon? Det er en 90-tallsthriller, og der er det en flott scene som var veldig viktig for meg i tenårene, der rollefiguren hennes blir fingret på en berg-og-dal-bane. Jeg håper det er en slik tur Saltburn er.»
Selv om jeg ennå ikke har sett 90-tallets kultfavoritt, bekrefter en rask titt på scenen på YouTube at Fennells forhåpninger har blitt innfridd, og Saltburn er like forførende spennende som uhyggelig. Vi følger Barry Keoghans Oliver Quick i 2006 når han møter den sjarmerende, aristokratiske Felix Catton (Jacob Elordi), som inviterer ham til familiens overdådige hjem Saltburn for en uforglemmelig sommer. Men jo mer tid Quick tilbringer på Saltburn, jo mer forelsket blir han i familien Catton, og spesielt i Felix, som han blir fullstendig besatt av.
Nattens skapninger
(Bildekreditt: Warner Bros. )
Som Fennell forteller til Inside Total Film-podcasten og GamesRadar+, er Oliver «forelsket i Felix på alle måter – på alle tenkelige måter man kan være forelsket i noen», og følelsen blir farlig altoppslukende. Følelsen får Oliver til å gjøre ting som utvilsomt vil sjokkere publikum – uten å spoile, se opp for et spesielt øyeblikk med et badekar. Disse scenene er utvilsomt ubehagelige å se på, men Fennell understreker at de ikke på noen måte er der for sjokkverdiens skyld: «Mye av denne filmen er et spørsmål om begjær. Med denne typen kjærlighet må det være et element av avsky, og for at vi skal føle det Oliver føler og forstå det, må du reagere fysisk på ting. Vi jobbet mye med å gjøre det til en fysisk opplevelse – ubehagelig, sexy, vanskelig, kvalm. Jeg tenkte mye på følelsen av å få en prikk – kvalm nytelse.»
Jeg tenkte mye på følelsen av å stikke hull på en flekk – kvalm nytelse.
Olivers perverse handlinger er både nervepirrende og skremmende, så selv om Saltburn blir omtalt som en psykologisk svart komedie, er det lett å hevde at den også er en skrekkfilm. Faktisk ser Fennell på filmen som en helt spesiell type skrekk, noe hun avslørte i samtalen vår: «Det er absolutt en gotisk film, og det jeg liker så godt med gotikken, er at gotisk romantikk er gotisk skrekk – det er det samme. Da jeg først snakket med Linus [Sandgren], min fantastiske filmfotograf, spurte han meg hvilket ord jeg ville bruke for å beskrive hvordan filmen får meg til å føle meg – jeg sa «vampyr», siden det er en vampyrfilm der alle er vampyrer, men ingen er det.»
Fennell har rett – selv om ingen av karakterene har huggtenner, er de alle vampyrer som suger livet ut av noe. Dette gjelder særlig Oliver, en merkelig, mystisk outsider som suger blod fra mennesker han er fullstendig betatt av. Han hjemsøker de mørke, snirklete korridorene i Saltburn, det vakre, men imponerende herskapshuset som er det perfekte stedet for denne gotiske fortellingen om sex og makt.
Gå deg vill i Saltburn
(Bildekreditt: MGM)
At handlingen er lagt til en britisk herregård på landsbygda, har naturligvis fått Saltburn til å bli sammenlignet med filmer som Brideshead Revisited og The Go-Between, særlig siden den også handler om en ung mann som er besatt av den rike overklassen. Fennell innrømmer at filmen hennes absolutt passer inn i den «veldig spesifikke britiske sjangeren ‘noe skjedde på et landsted en sommer'», men understreker at hun mener den også har internasjonal appell. Selv om klassesystemet her til lands er veldig annerledes, finnes det en usunn fascinasjon for de rike over hele verden, og derfor kan vi alle kjenne oss igjen.
«Vi har eksportert det britiske landstedet så effektivt i litteratur og film at alle internasjonalt er kjent med hvordan det fungerer. Siden vi snakker om makt, klasse og sex, kunne denne filmen ha eksistert på Kardashians’ compound eller Hamptons, men greia med britisk aristokrati er at folk kjenner reglene på grunn av filmene vi har sett før. Vi har alle en grunnleggende kjennskap, så vi vet med et blikk at Oliver har ødelagt frokosten. Alt er kjent, men de tingene som er tilbakeholdne med sjangeren, er åpenbare her – når vi ser på hva vi gjør når ingen ser på oss.»
Frekk, frekk, frekk
(Bildekreditt: MGM/Warner Bros)
En av de tingene vi alle gjør når vi tror at ingen ser på, er å ta en boogie – det er ikke uten grunn at «dance like nobody’s watching» er et kjent ordtak! Og i Saltburn danses det til et elektrifiserende popsoundtrack med ikoniske 2000-tallshits, fra Sophie Ellis-Bextors «Murder on the Dancefloor» til Girls Aloud-klassikeren «Sound of the Underground». Til og med The Cheeky Girls er med med sin julehit «Have A Cheeky Christmas».
Alle som kjenner til Fennells forbløffende forrige film, Promising Young Woman, vet at musikk spiller en nøkkelrolle i hennes filmskaping. Hvem kan vel glemme den utrolige scenen til Paris Hiltons «Stars Are Blind»! Når vi spør filmskaperen om soundtracket, sier Fennell at hun er litt overrasket over at valget hennes om å inkludere poplåter er et så stort samtaleemne, og at det vitner om en merkelig holdning i filmbransjen.
«It’s interesting as we have this thing now where we expect movies to exist outside of pop culture – they live in a world where nobody is drinking Coca Cola or wearing Nikes. But even the most basic levels of our lives are branded. For me, it feels crazy to make a film which doesn’t acknowledge that or the audience’s relationship with it. Our relationship with every single thing on the screen is made up from pop culture references and personal ones. So, the moment you hear The Cheeky Girls, it takes you back to a very specific time. It’s a great song which tells you about the characters, but as an audience you have a personal relationship with it too. It takes you to your own place and you can never get away from that stuff nor would I ever want you to .Thats what I like about making films. Also, ‘touch my bum, this is life’ – that’s Shakespeare! It’s better than Shakespeare actually!» Jeg kan ikke annet enn å være enig med henne.
Hvis du vil høre mer fra intervjuet med Fennell, kan du høre hele samtalen i ukens episode av Inside Total Film-podcasten, og du kan også lese vår samtale med Fennell om hvor lik Saltburn er hennes første film.
Saltburn er ute på kino nå. Hvis du vil se flere gode filmer, kan du sjekke ut guiden vår til de mest spennende kommende filmene i resten av 2023 og fremover.