Som ikke-Fallout-spiller elsket jeg serien – er det på tide at jeg endelig tar steget og begir meg inn i spillets torturerte ødemarker?

Jeg har en tilståelse. Jeg har aldri kommet meg forbi de første øyeblikkene av Fallout 4-prologen. Det har ingenting med spillets kvalitet å gjøre, men mer med en irriterende feil som gjorde at jeg ble sittende og stirre i speilet under åpningssekvensen. Og jeg hadde ikke tålmodighet til å trene på det tidspunktet, men til mitt forsvar virker det som om jeg ikke er alene.

Etter å ha slukt åtte episoder av Prime Videos tv-serie Fallout føles det imidlertid som om jeg kanskje har gått glipp av noe. Jeg elsket serien og ble dypt forelsket i den retro-futuristiske stemningen, som føltes så oppslukende for meg som seer, og de tre hovedpersonene som utforsket ødemarken. Ikke bare det, men jeg ble også veldig glad i temaene som serien tok opp, og dens perspektiv på hva en verden på randen av atomkrig kan føre til. Med tanke på at jeg har blitt så knyttet til denne verdenen, er det på tide å se på spillene på nytt?

Verdens undergang

Ella Purnell som Lucy i Fallout

(Bildekreditt: Prime Video)

Grunnen til at jeg har ombestemt meg, er ikke det du kanskje forventer: Jeg trenger ikke mer kontekst for å kunne nyte Fallout sesong 1. Tvert imot, jeg tror ikke det er nødvendig i det hele tatt å vite noe særlig om Fallout-verdenen før man kaster seg over denne filmatiseringen.

Akkurat som Walton Goggins, som nylig fortalte oss at han aldri har plukket opp noen av Fallout-spillene, vil jeg påstå at seriens skapere har klart å skape en verden som både nykommere og fans kan glede seg over. «Jeg visste at det Jonathan [Nolan og Lisa Joy], Graham [Wagner] og Geneva [Robertson-Dworet], forfatterne våre, ble bedt om å gjøre, ikke var å gjenskape en sesong eller en utgave av Fallout-spillet, men å introdusere en ny historie som skulle passe sømløst inn i kanon som er Fallout», forteller han, og det er akkurat det de har gjort.

Fallout sesong 1 er ikke en direkte filmatisering. Det er en ny historie, skapt med tre fullt ut realiserte hovedpersoner i The Ghoul (Goggins), Lucy (Ella Purnell) og Maximus (Aaron Moten), og mens jeg fulgte deres reise og historier i løpet av åtte episoder, følte jeg meg aldri fortapt eller forvirret av denne verdenen.

Les mer  Her er hva X-Men 97s mest sjokkerende episode kan bety for Deadpool 3

Faktisk føltes det som en virkelig solid introduksjon, med sine sammenvevde fortellinger om tilbakeblikk på Vault-Tecs opprinnelse, livet i Vault 33 og reisen gjennom den uforsonlige ødemarken. Ved å få friheten til å bringe originale karakterer inn i denne verdenen, har skaperne fått FOMO til å føles nesten umulig.

Spillet er i gang

Fallout

(Bildekreditt: Prime Video)

Jeg har en tilståelse. Jeg har aldri kommet meg forbi de første øyeblikkene av Fallout 4-prologen. Det har ingenting med spillets kvalitet å gjøre, men mer med en irriterende feil som gjorde at jeg ble sittende og stirre i speilet under åpningssekvensen. Og jeg hadde ikke tålmodighet til å trene på det tidspunktet, men til mitt forsvar virker det som om jeg ikke er alene.

Etter å ha slukt åtte episoder av Prime Videos tv-serie Fallout føles det imidlertid som om jeg kanskje har gått glipp av noe. Jeg elsket serien og ble dypt forelsket i den retro-futuristiske stemningen, som føltes så oppslukende for meg som seer, og de tre hovedpersonene som utforsket ødemarken. Ikke bare det, men jeg ble også veldig glad i temaene som serien tok opp, og dens perspektiv på hva en verden på randen av atomkrig kan føre til. Med tanke på at jeg har blitt så knyttet til denne verdenen, er det på tide å se på spillene på nytt?

Verdens undergang

(Bildekreditt: Prime Video)

Grunnen til at jeg har ombestemt meg, er ikke det du kanskje forventer: Jeg trenger ikke mer kontekst for å kunne nyte Fallout sesong 1. Tvert imot, jeg tror ikke det er nødvendig i det hele tatt å vite noe særlig om Fallout-verdenen før man kaster seg over denne filmatiseringen.

Akkurat som Walton Goggins, som nylig fortalte oss at han aldri har plukket opp noen av Fallout-spillene, vil jeg påstå at seriens skapere har klart å skape en verden som både nykommere og fans kan glede seg over. «Jeg visste at det Jonathan [Nolan og Lisa Joy], Graham [Wagner] og Geneva [Robertson-Dworet], forfatterne våre, ble bedt om å gjøre, ikke var å gjenskape en sesong eller en utgave av Fallout-spillet, men å introdusere en ny historie som skulle passe sømløst inn i kanon som er Fallout», forteller han, og det er akkurat det de har gjort.

Les mer  Når 2023 går mot slutten, er det på tide å gi Black Mirror sesong 6 en ny sjanse.

Fallout sesong 1 er ikke en direkte filmatisering. Det er en ny historie, skapt med tre fullt ut realiserte hovedpersoner i The Ghoul (Goggins), Lucy (Ella Purnell) og Maximus (Aaron Moten), og mens jeg fulgte deres reise og historier i løpet av åtte episoder, følte jeg meg aldri fortapt eller forvirret av denne verdenen.

Faktisk føltes det som en virkelig solid introduksjon, med sine sammenvevde fortellinger om tilbakeblikk på Vault-Tecs opprinnelse, livet i Vault 33 og reisen gjennom den uforsonlige ødemarken. Ved å få friheten til å bringe originale karakterer inn i denne verdenen, har skaperne fått FOMO til å føles nesten umulig.

  • Spillet er i gang
  • (Bildekreditt: Prime Video)
  • Men selv om jeg ikke har noe imot å ikke få med meg noen av nisje-påskeeggene fra Fallout TV-serien, og selv om finaleavsløringen ikke betyr like mye for meg som for en hardbarket spiller, lurer jeg på om Fallout-spillets enorme verden kan gi meg noe mer.
  • Meld deg på GamesRadar+-nyhetsbrevet
  • Ukentlige sammendrag, historier fra spillmiljøene du elsker og mye mer
Frenk Rodriguez
Hei, jeg heter Frenk Rodriguez. Jeg er en erfaren forfatter med en sterk evne til å kommunisere tydelig og effektivt gjennom mitt forfatterskap. Jeg har en dyp forståelse av spillindustrien, og jeg holder meg oppdatert på de siste trendene og teknologiene. Jeg er detaljorientert og i stand til å analysere og evaluere spill nøyaktig, og jeg tilnærmer meg arbeidet mitt med objektivitet og rettferdighet. Jeg bringer også et kreativt og nyskapende perspektiv til skrivingen og analysen min, noe som bidrar til å gjøre guidene og anmeldelsene mine engasjerende og interessante for leserne. Samlet sett har disse egenskapene tillatt meg å bli en pålitelig og pålitelig kilde til informasjon og innsikt innen spillindustrien.