Star Wars’ motvilje mot å gjenskape Luke og Leia holder serien tilbake.

Det er på tide å snakke om noe Star Wars har unngått i lang tid: å gjenskape karakterene i den originale trilogien. Det har lenge vært et ønske om at Luke Skywalker skal spilles av nye skuespillere (Sebastian Stan, noen?), men i det store og hele har det ikke vært noe franchisen har trengt å ta et skikkelig oppgjør med – før nå.

Leias namedrop i Ahsoka i episode 7 er kanskje ikke så viktig, men det har revet opp et sår som har ligget og ulmet en stund. Carrie Fishers altfor tidlige bortgang i 2016 kan ha fått Lucasfilm til å tenke seg om når det gjelder å erstatte den ikoniske skuespilleren, men den kreative avgjørelsen krever nå for mange logiske sprang og står i veien for å fortelle sammenhengende historier.

Hvorfor dukket ikke Leia opp i Forsvarsrådet i Ahsoka? Joda, det er alltid hyggelig å se C-3PO, men det eneste inntrykket jeg fikk av hele scenen, var hvor tungnem Star Wars har blitt med å gå på tå rundt figurer som ikke har riktig alder eller dessverre ikke lenger er blant oss. Det er en elefant i rommet som bare kommer til å bli større og mer støyende de neste årene.

Lucasfilm har forsøkt å finne løsninger. I Rogue One brukte de CGI for både Moff Tarkin og Leia, selv om det voksaktige sluttresultatet lot mye tilbake å ønske.

Teknologien har heldigvis blitt bedre. Luke Skywalkers opptredener i The Mandalorian og The Book of Boba Fett (en klossete blanding av Mark Hamill og skuespilleren Graham Hamilton, komplett med de-aging) har vært bra, men manglet likevel litt. Det er halve tiltak som tar fokus bort fra det du ser på skjermen. Det er en grunn til at regissører som Christopher McQuarrie bestemte seg for å skrote en flashback-sekvens med en de-aldret Tom Cruise fra Mission: Impossible – Dead Reckoning fordi den tok for mye oppmerksomhet bort fra scenen.

Leia i Obi-Wan Kenobi

(Bildekreditt: Lucasfilm)

Det er frustrerende for dem som lengter etter forandring, men Star Wars har allerede løsningen. Donald Glover er på vei inn i rollen som Lando, mens den unge Leia-skuespilleren Vivien Lyra Blair uanstrengt legemliggjorde karakterens ånd i rollen som Obi-Wan Kenobi, noe som beviser at det er nok av muligheter til å blande rollene uten å ty til teknologi.

Les mer  The Witcher burde egentlig bare omfavne det å være en såpeopera.

Til og med Ahsoka har vist at man kan ha noen som ser annerledes ut og høres annerledes ut enn det man husker – i dette tilfellet er en rekke animerte skuespillere byttet ut – uten at man mister noe av verdi.

Det er helt forståelig at franchisen er skeptisk til å bytte ut de mest kjente navnene og ansiktene, men ærlig talt er det på høy tid, og det åpner for noen virkelig spennende muligheter.

En ny generasjon vil utvilsomt bli begeistret over å se disse karakterene i sin «prime» igjen, men det gjør det også mulig for en ny skuespiller å gi sin egen vri på rollen på samme måte som noen kommer inn for å gi sin egen vri på Batman eller James Bond. I praksis mytologiserer det karakteren, enten det er Luke, Leia eller Han, i enda større grad – i stedet for å la dem stå på sidelinjen eller bringe inn en helvetes digital gjenskapelse.

Å gjenskape disse karakterene er den oppfriskningen Star Wars trenger for den opprinnelige trilogien og tiden etter den opprinnelige trilogien: Tenk deg å virkelig grave i Lukes historie før oppfølgerne, eller Han og Leias eventuelle separasjon. Selv om du er mer interessert i å se andre karakterer utenfor Skywalker-sagaen – og ærlig talt, vi skjønner det – virker det som om det er så mye uutnyttet potensial her.

Lando er en begynnelse, men forhåpentligvis kan de små skrittene bli til et selvsikkert steg. Når alt kommer til alt, viser referansen til Leia i Ahsoka at Lucasfilm-toppene må forplikte seg til å ta en kreativ beslutning – eller risikere å holde Star Wars tilbake.

Hvis du vil ha mer fra en galakse langt, langt borte, finner du her alle de kommende Star Wars-filmene du trenger å vite om.

Frenk Rodriguez
Hei, jeg heter Frenk Rodriguez. Jeg er en erfaren forfatter med en sterk evne til å kommunisere tydelig og effektivt gjennom mitt forfatterskap. Jeg har en dyp forståelse av spillindustrien, og jeg holder meg oppdatert på de siste trendene og teknologiene. Jeg er detaljorientert og i stand til å analysere og evaluere spill nøyaktig, og jeg tilnærmer meg arbeidet mitt med objektivitet og rettferdighet. Jeg bringer også et kreativt og nyskapende perspektiv til skrivingen og analysen min, noe som bidrar til å gjøre guidene og anmeldelsene mine engasjerende og interessante for leserne. Samlet sett har disse egenskapene tillatt meg å bli en pålitelig og pålitelig kilde til informasjon og innsikt innen spillindustrien.