Det finnes et ordtak i showbusiness: Ikke jobb med barn, og i hvert fall ikke med dyr. Regissør Josh Greenbaum har derfor begått en kardinalsynd i Hollywood med Strays, en R-klassifisert komedie der den forsømte borderterrieren Reggie (med stemme av Will Ferrell) slår seg sammen med en brokete – og søt – gjeng med snille gutter og jenter for å hevne seg på eieren Doug (Will Forte).
For Greenbaum var det viktig at alt – fra pumping av sofaer til bæsjing på kommando – ikke bare skulle se ekte ut, men også være ekte. Derfor rekrutterte Strays et villig team av valper til å spille hovedrollen foran kameraet.
«Jeg valgte å forsøke å lage hele filmen med ekte hunder i stedet for å bruke CGI i hele filmen. Jeg ville at den skulle føles så ekte og organisk som mulig», forklarer Greenbaum i podcasten Inside Total Film.
Før «rollebesetningen» – Reggie, Bug (Jamie Foxx), Maggie (Isla Fisher) og Hunter (Randall Park) – ble sluppet løs, gikk Greenbaum tilbake til en overraskende lang historie med live-action hundefilmer for å hente inspirasjon – og til en viss gris i byen.
«Jeg vokste opp med å se Homeward Bound og [The Adventures of Milo and Otis], det var på en måte min æra. Jeg husker at jeg var hjemme og syk, og en av de mest populære filmene på VHS var Homeward Bound. Jeg ser på disse filmene som det som ble gjort og det som kan gjøres.»
«En annen stor inspirasjon, når det gjelder teknikk, var Babe. Det er en fantastisk film i seg selv, men den tekniske siden av den var utrolig. Det er ingen overdrevent antropomorfiserte opptredener fra dyrene, noe som var viktig for meg.»
«Men når det gjelder historie og historiefortelling, tenkte jeg også på filmer som Stand By Me. Det er en gammel film jeg elsker som heter Breaking Away – den handler om fire venner som legger ut på en reise og vokser underveis.»
Greenbaum fortsetter: «Jeg tenkte på filmer som The 40-Year-Old Virgin, Ted og Bridesmaids. Det er den filmen jeg vil fortelle, men tilfeldigvis er skuespillerne mine hunder – i motsetning til å lage en hundefilm er dette en komedie. Det er bare det at skuespillerne du ser på, er på alle fire.»
Dyrekontroll
(Bildekreditt: Universal)
Regissøren støtte på flere grunnleggende tekniske utfordringer – noe som (vanligvis) ikke er tilfelle når man står overfor to meter høye skuespillere med firkantede kjever.
«Det vanskeligste jeg oppdaget mot slutten av filmen, var å få to hunder til å gå side om side i en tradisjonell walk-and-talk», innrømmer Greenbaum.
«Det er et helt vanlig verktøy i en regissørs arsenal. Vi blokkerer scenen, og jeg vil bare at dere skal gå ved siden av hverandre og ha en samtale. Det er veldig enkelt for mennesker. Men hunder går ikke ved siden av hverandre. Hvis den ene hunden er større enn den andre, stiller de seg ikke på linje. De ser ikke på hverandre.»
Greenbaum samarbeidet med sin fotograf Tim Orr for å «få en følelse av hvordan verden ser ut 15 cm over bakken». Dette, kombinert med auditionprosessen for å finne de 16 hundene (fire til hver hovedkarakter), gjør Strays til en av de mer unike regissøropplevelsene de siste årene.
«Castingen av hundene var en prosess», forklarer Greenbaum. «Jeg så virkelig på karakterene jeg ønsket å formidle. Siden jeg visste at jeg brukte ekte hunder, ville jeg at rasene skulle formidle den generelle stemningen eller karakteren uten dialog.»
Greenbaum legger til: «Det var mye å gi og ta når jeg skulle velge den hunden jeg likte utseendet til, men samtidig vite hvilken hund som virkelig kunne gi meg en god prestasjon. Tre av de fire lederhundene hadde ingen trening fra før. Bare [Australian Sheperd] Maggie var en Hollywood-hund. De tre andre kunne ikke sitt, bli eller en eneste kommando da vi startet filmen, noe som til tider var veldig skremmende.»
Med tanke på deres manglende erfaring i Hollywoods skarpe lys var det kanskje uunngåelig at noen av hundene som ble filmstjerner, ikke ville spille på lag.
«Jeg skulle ønske jeg kunne si at alle var perfekte, men jeg vil si at divaprisen – og det vet alle trenerne – går til Benny, som spiller Jamie Foxx’ hund Bug», sier Greenbaum.
«Grunnen til at jeg sier det, er at han skal være gatehunden som er tøff og ikke bryr seg om noe, men han var den mest følsomme. Han måtte alltid holdes av treneren sin mellom tagningene, han hadde alltid genseren på seg. Han ble veldig kald… Hvis det var under 70 grader, måtte vi ta inn en liten varmepute fordi han ikke likte å ha potene på vått gress.»
Greenbaum spøker: «Men han presterer bra, så vi gjør det han trenger i prosessen.»
Hundedager
(Bildekreditt: Universal)
Som alle gode hundefilmer – bortsett fra Marley and Me, beklager at jeg nevner den – har Strays en lykkelig slutt, i hvert fall for regissøren.
Etter at innspillingen var ferdig, fikk Greenbaum med seg det ultimate minnet fra settet hjem: en av borderterrierene som spilte Reggie.
«Som filmskaper ser man ofte på scenografien og tenker: ‘Hva vil du ta med deg hjem? Dette skiltet? Eller denne delen av scenografien?’ Jeg tok med meg en søt valp hjem til min kone og mine døtre, til deres store glede», avslører Greenbaum. «Nå har jeg Will Ferrell løpende gjennom stuen min hele tiden.»
Det er lett å glemme at Strays er en komedie med høy aldersgrense – og mye bitt. Til tross for flere vitsene som går rett på sak, blant annet en oppsiktsvekkende fengselsscene som vi ikke tør røpe her, har Greenbaum valgt en «anything goes»-tilnærming – med et forbehold.
«Hva som helst er tillatt, men med ett mål: Er det morsomt?» sier Greenbaum. «En av fellene ved å lage en komedie med høy aldersgrense er å prøve å være skandaløs. Det er ikke målet mitt. Målet mitt er å prøve å være morsom. Hvis det er morsomt å være skandaløs på de riktige måtene, ja, da er det ingen regler. Men så skandaløs som du vil.»
Det ser altså ut til at R-klassifiserte komedier er i ferd med å få en liten renessanse. Med filmer som Bridesmaids og The Hangover ble det lovet en gullalder for den frekke, uanstendige og rå komedien, men sjangeren føles stadig som en vanskelig salgsvare for kinogjengere. Game Night og No Hard Feelings har de siste årene bevist at de ikke er en utdøende rase, og Strays tar sikte på å følge etter.
«Jeg vet ikke helt hvorfor, men noen ganger minner det dem om en smak de har glemt at de har», sier Greenbaum om den økte populariteten til komedier med høy aldersgrense.
«Noe av det skyldes at vi på filmskapersiden har begynt å lage flere filmer igjen. Universal – det største studioet som lager komedier med høy aldersgrense – lager denne filmen. De har laget de fleste av mine favorittkomedier med høy aldersgrense, og de som var veldig populære for 5-10 år siden. Nå sender de flere ut i verden igjen, som denne.»
Strays kommer på kino i Storbritannia 17. august og i USA 18. august. Hvis du vil vite mer om hva som kommer på kino i 2023, kan du sjekke ut kalenderen vår for filmlanseringer.