Baldur’s Gate 3 er en verden av uendelige muligheter, men de mest estetisk tiltalende av dem involverer garderoben din. Å eksperimentere med rustninger og stofffarger er en av mine favorittbeskjeftigelser, og jeg har blant annet kledd Dark Urge-munken min i en majestetisk, dypgrønn kappe før jeg oppdaterte Shadowhearts antrekk for å matche de flotte, hvitblonde lokkene hennes i akt 3. Jeg har testet så å si hver eneste farge i spillet, og det blir aldri kjedelig. Men selv om Baldur’s Gate 3 er et så detaljrikt fantasy-CRPG, må jeg av og til minne meg selv på at det ikke er en livssimulator.
«Det er litt som The Sims 4», forklarte jeg kollegene mine en morgen, «bare med mer blod, magi og mord.» Selv om det høres merkelig ut, står jeg fortsatt ved den sammenligningen. Den isometriske utforskningen i Baldur’s Gate 3, der man klikker for å interagere, føles helt naturlig for meg, og selv om man ikke kunne si det samme om de stridslystne bossene og de turbaserte kampene til å begynne med, har jeg storkost meg med å forvandle BG3 til middelalderopplevelsen fra Sims 4, som jeg har lengtet etter i årevis.
Sim-livet
(Bildekreditt: Larian Studios)Gatecrashing
(Bildekreditt: Larian Studios)
Hun er i utgangspunktet hovedpersonen, men ved å glemme Lae’zel ble jeg skurken i BG3.
Ok, greit nok: Du kan ikke bygge et slott eller føde firlinger i dette spillet. Men mellom det å stjele malerier fra snobbete kunsthandlere, samle kosedyr til Karlachs telt og pusse opp leirplassen med tilfeldige møbler funnet over hele FaerÛn, var det noe ved Baldur’s Gate 3 som alltid føltes kjent for meg som Sims-fan.
Noe av grunnen til det er den vakkert detaljerte menyen for oppretting av figurer, som ligner en mer statistikkfokusert versjon av EAs ikoniske Create-A-Sim. Nå som Larian har lagt til et magisk speil i Patch 3, kan jeg når som helst i løpet av spillet gå inn i denne modusen og redigere Tavs frisyre, øyenfarge, piercinger, tatoveringer, sminke og til og med stemmen deres. Du kan dessverre ikke gjøre det med noen av følgesvennene – «de er veldig nøye med håret sitt», forklarte Larian på Twitter – men jeg tar det jeg kan få.
Å endre hele utseendet til karakteren min etter hvert som de beveger seg gjennom historien, gir den nye lag med kompleksitet. På samme måte som Shadowhearts dramatiske frisyreendring gjenspeiler en markant endring i personligheten hennes, sender jeg drow-druiden min på en liten makeover og kommer tilbake med nye striper før jeg konfronterer Banes utvalgte.
Stryk i håret og halstatoveringer fantes kanskje ikke i Sims 3 Middelalder, min favorittspin-off fra EA de siste årene, men det føles som et ekte Sims 4-øyeblikk å oppdatere frisyren og rustningssettet før jeg skal delta i Gortashs seremoni. Det er i bunn og grunn som å planlegge et formelt antrekk. Jeg stoppet til og med opp på tronen hans under blodbadet.
(Bildekreditt: Larian Studios)
Det at jeg nærmer meg Baldur’s Gate på samme måte som jeg nærmer meg The Sims 4, bidrar til å fjerne mye av min D&D-nybegynnerangst.
Bortsett fra stilen, minner Baldur’s Gate 3 meg også om The Sims 4 når det gjelder selve romansen. Det er like vanskelig å bli godtatt av følgesvennene dine som å få to simmer til å forelske seg, og jeg har ikke engang et mobilkamera til å knipse en frekk selfie og oste meg frem til et sterkere vennskap. Hver gang jeg ser at objektet for min hengivenhet bifaller handlingene mine, sjekker jeg umiddelbart forholdsmåleren vår for å se hvordan de vurderer meg. Jo høyere anerkjennelse jeg får, desto større er sjansen for at jeg kan beile til dem senere – på samme måte som romantiske forsøk i The Sims 4 er mer vellykkede når du har et høyere grunnleggende vennskap. Til og med Baldur’s Gate 3s dialog og mellomsekvenser minner om The Sims 2, siden animasjonene før de fleste milepælene i simmenes liv bryter med de isometriske kameravinklene i det vanlige spillet.
For meg hjelper det å tilnærme meg Baldur’s Gate på samme måte som jeg tilnærmer meg The Sims 4 til å fjerne mye av nybegynnerangsten min. Det er åpenbart mye mer å gjøre i Larians vidstrakte fantasy-eventyr enn å høyreklikke og venstreklikke på gjenstander for å interagere med dem, og det er en helt annen historie å få taket på spell slots og korte pauser. Likevel har jeg hatt stor glede av å utnytte de stille stundene til å simulere, enten det har vært å farge Karlachs klær rosa eller stjele rustikke møbler fra tilfeldige folks hus. Campingplassen min mangler kanskje et tronsal, men når jeg er ferdig med å plyndre byen, kommer den til å ligne mer og mer på et kongelig palass fra Sims 3 Middelalder på null komma niks.
Vi har også intervjuet dyr i Baldur’s Gate 3 på fritiden.