The Marvels-regissøren om Brie Larsons tips, katteallergi og hvordan Candyman forberedte henne på MCU.

Filmskaperen Nia DaCosta har vokst opp med X-Men- og Spider-Man-tegneserier og har alltid sett for seg at hun skulle lage en Marvel-film. Så da hun fikk muligheten til å regissere Captain Marvel 2, grep hun sjansen.

«Med Candyman var det som om jeg hadde støttehjul på for å lære å være regissør i et studiosystem», sier hun til GamesRadar+. «Rent praktisk gjorde jeg mine første omfattende VFX-arbeider på Candyman. Det var ingenting i forhold til dette, men du vet, jeg hadde ingen VFX-supervisor på min første film, og så fikk jeg en, så jeg visste hvordan jeg skulle samarbeide med avdelingslederen. Men på denne filmen er det forholdet så mye tettere, så mye dypere. Men jeg hadde vel litt av et forsprang fra Candyman.»

I tillegg kommer ansvaret for å holde flere ledere fornøyde samtidig som man er tro mot sin egen visjon, samt presset for å tilfredsstille fans som har fulgt serien lenge. The Marvels, der Kamala Khan (Iman Vellani), Monica Rambeau (Teyonah Parris) og Carol Danvers (Brie Larson) tvinges til å danne et usannsynlig team når kreftene deres på mystisk vis vikles inn i hverandre, er ikke bare den 33. MCU-filmen så langt; den er teknisk sett en oppfølging av fire tidligere titler, inkludert Ms. Marvel, WandaVision og Secret Invasion. Og en femte også, selv om DaCosta, hvis eneste andre spillefilm utenom Candyman er indie-dramaet Little Woods, ikke sier noe om hva det er….

«[Candyman] hjalp definitivt fordi det var en stor merkevare – ikke bare MGM, men Jordan Peele er en merkevare i seg selv. Det var også en IP. Candyman er så elsket, jeg elsket Candyman da jeg var yngre, og jeg elsker grøssere», sier hun. «Men jeg ble på en måte vant til One Man, Two Guvnors-energien.

«Det er mange mennesker du lager filmen for, og dette var bare en enda større, mer overdrevet versjon av det; større merkevarer, enda større personligheter, enda større IP, enda flere fans. Det er en enorm, enorm greie.»

Et aspekt ved The Marvels Candyman som DaCosta ikke kunne forberede seg på, er imidlertid arbeidet med dyr. «Du må sette av tid i timeplanen til det», ler hun. «Men du kan ikke være optimistisk med tanke på timingen når du planlegger for kjæledyr. Katter gjør som de vil.» Takket være Marvels budsjetter hadde de heldigvis noen av de beste trenerne i bransjen til rådighet, noe som betydde at «selv kattungene traff blink».

Les mer  Wonkas Keegan-Michael Key om å spille en skurk i Roald Dahl-stil i det fantastiske dramaet.

Iman Vellani, Brie Larson og Teyonah Parris i The Marvels

(Bildekreditering: Marvel Studios)

Mens Captain Marvel introduserte oss for Goose, Carols pelskledde Flerken-venninne, er The Marvels full av kattedyr – av grunner vi ennå ikke har funnet ut. Gode nyheter for katteelskere, selvsagt, men for DaCosta, som er allergisk mot dem akkurat som Larson, var det en større utfordring. Men det hindret henne ikke i å glede seg over det nye ved å ha minikattene på settet.

«Det var sprøtt. De går stort sett fra ett sted til et annet fordi det er mat på slutten. Men det var veldig kult å se hvordan det fungerte. Det var veldig gøy de dagene vi hadde kattunger», minnes hun med et stort glis. «Alle holdt en og gikk rundt, til og med jeg som er allergisk. De er bare så søte.»

Når det gjelder de menneskelige skuespillerne i The Marvels, ble DaCosta gjenforent med Candyman-stjernen Parris («Det var første gang vi begge spilte inn en så stor film. Det var veldig spennende»). Det velkjente nærværet under innspillingen bidro til å dempe eventuelle nerver, selv om hun ikke trengte å bekymre seg så mye, for dette var ikke Larsons første rodeo, og hun var ikke sjenert over å dele alt hun lærte på den første filmen utenfor kamera.

«Brie har gjort det før», sier DaCosta. «Det var faktisk en veldig morsom dag; hun og Teyonah var på kontoret mitt, og Brie lå på sofaen med hendene bak hodet og sa: ‘Det er slik det kommer til å gå, dette er hva som skjer. Ikke vær redd». Hun sa rett og slett bare: «Vi kommer alle til å komme oss gjennom dette. Det kommer til å gå bra, men her er noen tips til hvordan du kan bøye deg uten å knekke».

«Iman var bare den beste. Hun var 18 år da vi begynte innspillingen, 19 da vi var ferdige med hovedopptakene, og hun er bare et fantastisk menneske. Hun er så herlig, entusiastisk og profesjonell. Hun er fantastisk.»

Etter hvert som lanseringen av The Marvels nærmer seg med stormskritt, fortsetter reklamematerialet å tease for introduksjonen av X-Men, en teori som styrkes av det faktum at Vellanis Kamala i Ms. Marvel-finalen får vite av kameraten Bruno at hun er mutant. Selv om DaCosta «ikke kan si» hvordan filmen bygger videre på den halsbrekkende avsløringen, kan hun ikke la være å skryte av hvor kult det var å få prøve seg i den verdenen.

Les mer  The Flash: The Comic Book History of Iris West

«X-Men er liksom min greie, jeg elsker X-Men så mye. Jeg elsker filmene, de fleste av filmene. Uansett fikk jeg ha en mutant i filmen min, så det var gøy!» Med tanke på DaCostas reaksjon og hennes lange historie med Charles Xaviers team mistenker vi at Kamala ikke blir den eneste som dukker opp i den endelige filmen.

The Marvels kommer på kino i Storbritannia og USA 10. november. Senere denne uken kan du høre hele intervjuet i podcasten Inside Total Film.

Hvis du vil ha mer informasjon allerede nå, kan du sjekke ut hele listen over kommende Marvel-filmer. Hvis du trenger å lese deg opp på forhånd, kan du bruke vår guide til hvordan du ser Marvel-filmene i rekkefølge.

Frenk Rodriguez
Hei, jeg heter Frenk Rodriguez. Jeg er en erfaren forfatter med en sterk evne til å kommunisere tydelig og effektivt gjennom mitt forfatterskap. Jeg har en dyp forståelse av spillindustrien, og jeg holder meg oppdatert på de siste trendene og teknologiene. Jeg er detaljorientert og i stand til å analysere og evaluere spill nøyaktig, og jeg tilnærmer meg arbeidet mitt med objektivitet og rettferdighet. Jeg bringer også et kreativt og nyskapende perspektiv til skrivingen og analysen min, noe som bidrar til å gjøre guidene og anmeldelsene mine engasjerende og interessante for leserne. Samlet sett har disse egenskapene tillatt meg å bli en pålitelig og pålitelig kilde til informasjon og innsikt innen spillindustrien.