«Jeg tror ikke noen av oss var klar over hvor sprøtt det ville bli – det var vi definitivt ikke», sier filmskaperen Catherine Hardwicke, når hun reflekterer over etterdønningene av megahiten Twilight fra 2008 og innvirkningen den hadde på henne og hennes unge hovedrolleinnehavere. «Før innspillingen var jeg på en bokopplesning med forfatteren Stephenie Meyer, og det var en stor folkemengde til stede. Da hun sa navnet ‘Edward’, begynte folk å skrike av full hals som om de hadde sett The Beatles», ler hun. «Jeg tenkte: ‘Herregud, hun sa bare navnet på rollefiguren. Vent til disse fansen faktisk ser en person som spiller denne fyren. Det kommer til å bli helt vilt’.»
Hun tar ikke helt feil. Hardwickes fjerde film, som kom ut for 15 år siden, var ikke bare starten på en enormt vellykket filmserie, den satte også fart på popkulturens tidsånd og skapte «Young Adult»-boomen. Twilight var basert på Meyers bokserie med samme navn og fulgte Bella Swan (Kristen Stewart), en sjenert 17-åring som flytter til den permanent overskyede byen Forks i delstaten Washington. I løpet av den første dagen på den nye videregående skolen får hun øye på en mystisk blek fremmed ved navn Edward Cullen (Robert Pattinson), og snart faller de to hodestups for hverandre.
ABONNER!
(Bildekreditt: Future)
Denne reportasjen sto først på trykk i Bikeriders utgave av magasinet Total Film – abonner her for å spare på prisen, få eksklusive forsider og få magasinet levert på døren eller mobilen hver måned.
Men som i alle gode kjærlighetshistorier er det en hake: Det viser seg at Edward er en 108 år gammel vampyr som ble forvandlet til en levende død nesten hundre år tidligere, og hans forbudte kjærlighet til en dødelig skaper kaos mellom hans ætt og en rivaliserende klan. Før paret i det hele tatt får tid til å sette tennene i sin blomstrende romanse, truer en trio av farlige nakkebitere med å rive dem fra hverandre – i dette tilfellet bokstavelig talt.
Det er vanskelig å huske en tid da Twilight-sagaen ikke var allestedsnærværende. Allerede på midten av nittitallet hadde Meyers romaner samlet en heftig fanskare på nettet som ble ivrig pleiet av forfatteren. Takket være Hardwickes filmatisering fikk publikum over hele verden enda mer tenåringsfokusert underholdning, med filmer som The Hunger Games og Divergent-serien i kjølvannet – men til å begynne med tok denne undersjangeren alle på sengen, spesielt Hollywood. «Ingen visste at det kom til å bli en gigantisk franchise eller en vanvittig hit», sier Hardwicke til Total Film. «Den hadde blitt avvist av alle de andre studioene. Ingen trodde at den ville bli en suksess, så jeg hadde en viss autonomi og kunne legge inn min egen følelse i den», forklarer hun. «Vi fikk være i fred.»
Ved å gå under radaren kunne Hardwicke – som har gjort seg bemerket med dystre indiefilmer som oppvekstdramaet Thirteen fra 2003 og skatefilmen Lords of Dogtown fra 2005 – tilføre sin versjon av historien de samme rå følelsene som har gjort henne til en så sterk filmskaper. Det skulle vise seg at det var denne nøkkelingrediensen som Meyers svært følelsesladde fantasi sårt trengte under den tidlige manusprosessen. «Etter å ha lest det første manuset de sendte meg, gikk jeg bokstavelig talt inn til møtet med studioet, kastet det i søpla og sa: ‘Dette manuset kan dere ikke lage'», forteller Hardwicke om sitt første møte med Twilight. «Bella var en atletisk superstjerne, hun var ikke klossete og gjenkjennelig slik hun var i boken, og i tillegg ble hun jaget av FBI-agenter som suste rundt på vannscootere. Jeg tenkte: ‘Dette må bort, vi må tilbake til essensen i boken’.»
En ny start
(Bildekreditt: Lionsgate )
Etter at Hardwicke til slutt ble ansatt, rekrutterte hun Dexter-manusforfatteren Melissa Rosenberg til å omarbeide manuset med fokus på det hun mente var viktigst. «Ingen av lederne hadde lest boken», avslører hun. «Jeg sa til dem: ‘Det må handle mer om denne lengselen etter kjærlighet og den første gangen du forelsker deg i noen; den ekstatiske, farlige og radikale følelsen.’ Forfatteren fikk det med i boken, men jeg ville se om jeg kunne få det med på lerretet. Vi kastet det opprinnelige manuset i søpla og skrev et nytt.»
Med en høylytt fanskare på nettet som var opptatt av å diskutere hvordan de mente en Twilight-film burde se ut, lyttet Hardwicke til innspillene, men visste når og hvor grensen gikk. «Jeg prøvde så godt jeg kunne å sørge for at fansen ikke skulle flippe ut», innrømmer hun. «Selvfølgelig leste jeg kommentarene på nettet om scenene som folk elsket, og replikkene de hadde tatovert på armene sine, og jeg tenkte: ‘Jeg må gjøre disse scenene rettferdige. Jeg må gjøre dem fantastiske, slik at hvis du elsket dem i boken, vil du også elske dem på lerretet.»
Denne dynamikken mellom fansen og skaperen kom til sin rett under innspillingen, men før det kunne skje, var det noe av et hinder under castingprosessen. Ettersom mange fans allerede hadde bestemt seg for hovedrollene i Hardwickes film, var det en vanskelig oppgave å finne de riktige stjernene.
«Det var absolutt en stor utfordring å finne Kristen og Rob», husker Hardwicke. «Fansen ville at Emily Browning skulle [spille Bella]. Jeg møtte Emily, men på det tidspunktet var hun ikke helt klar for å forplikte seg til serien. Hun hadde nettopp hatt en merkelig opplevelse i en annen film, så jeg visste at de ikke ville få akkurat den skuespilleren de ønsket seg», sier hun. «De tenkte også på Henry Cavill [som Edward], men han var egentlig for gammel til å spille en 17-åring på high school [Cavill var i midten av 20-årene på den tiden], så jeg visste at man ikke kunne gjøre det fansen ønsket.»
Hardwicke fant sin Bella etter å ha sett Stewart i dramaet Into the Wild fra 2007, men det var vanskeligere å finne sin Edward. «Edward var en fantastisk skapning som hadde levd i nesten 100 år. Han er mystisk og Byron-aktig, så hvordan finner man denne gutten? De fleste som prøvespilte, så ut som en søt fyr på videregående, og det ga ikke det nivået av mystikk, intriger, død og angst som Edward trengte. Det var en stor utfordring.»
En slags magi
(Bildekreditt: Lionsgate/Summit)
Til slutt ga Hardwicke rollen til Pattinson, som da var mest kjent for sin korte rolle som den dødsdømte trollmannen Cedric Diggory i Harry Potter og ildbegeret – og fansen ga raskt sin mening til kjenne. «Folk fant bilder av ham da han kom ut fra en pub i London og ikke så bra ut», minnes Hardwicke. «De kunne rett og slett ikke tro at han skulle spille Edward. Folk fikk panikk på nettet.»
Det hele toppet seg da Pattinson henvendte seg til Hardwicke med noen lite flatterende bilder av seg selv som fans hadde delt på Twilight-fora. «Jeg sa til Rob: ‘Hvorfor ser du i det hele tatt på dette?’ Han svarte: ‘Det var mamma som sendte det til meg!'» Heldigvis hadde regissøren en plan: «Jeg sa: ‘Vi gir deg en makeover, fikser håret og alt – og så legger vi ut et bilde.’ Vi gjorde det, og folk ble selvfølgelig helt ville. De elsket ham.»
For å gi filmatiseringen den nødvendige emosjonelle kraften, tok Hardwicke i bruk de samme intime filmteknikkene som hun brukte i sin hardtslående debut Thirteen. «Vi ga scenene der de forelsket seg mer tid, for det var det alle brydde seg om.» Hun laget til og med en detaljert oversikt over hvert eneste stjålne blikk, hver eneste berøring og hver eneste nyanse i Edward og Bellas spirende forhold: «Jeg sørget for at det var som en smertefull erting», sier Hardwicke. «Jeg ville sørge for at den fysiske kontakten deres var svært nøye kalibrert.»
Hun fant til og med en måte å bruke den en gang så restriktive digitale fanbasen til sin fordel. «Fansen kunne brukes som ammunisjon», sier Hardwicke og forklarer hvordan kommentarene deres bidro til å overbevise studioet om å filme en viktig romansesekvens. «Vi hadde ikke tid til å filme engscenen. Det var en viktig scene i boken, så jeg kjempet for den. Jeg sa: ‘Se hvor mange som elsker denne scenen. Vi må få den riktig.’ De ga meg en halv dag ekstra.»
Stjerner på linje
(Bildekreditt: Lionsgate/Summit)
Hardwickes engasjement ga resultater. Da Twilight hadde premiere 21. november 2008, sa studiosjefene til regissøren at hvis filmen spilte inn mer enn 30 millioner dollar, ville den bli betraktet som en suksess. «Vi tjente 69 millioner dollar i åpningshelgen», smiler Hardwicke. «Det var sjokkerende. Du kunne aldri ha forventet det som skjedde etterpå.»
Med et budsjett på beskjedne 37 millioner dollar spilte Twilight inn 408 millioner dollar på verdensbasis, satte i gang en franchise og forvandlet de da lite kjente skuespillerne til verdensstjerner over natten. «Vi forsto virkelig effekten av Twilight da vi kom til filmfestivalen i Roma. Vi dro til en bokhandel for å signere og ble overfalt. Vi trodde vi kom til å bli drept fordi vi ikke hadde noen livvakter. Fansen knuste oss, og vi måtte gå», sier Hardwicke om kaoset som den raske suksessen skapte. «Det var helt sprøtt. Vi innså plutselig at dette hadde gått til et helt annet nivå. Etter det måtte Rob og Kristen ha livvakter.»
Twilights suksess gjorde Hardwicke til den kvinnelige regissøren med den høyeste åpningshelgen noensinne, en tittel som nylig ble slått av Patty Jenkins’ Wonder Woman i 2017 og årets Barbie av Greta Gerwig. Til tross for dette kuppet ble verken hun eller noen annen kvinnelig filmskaper noen gang bedt om å lede noen av seriens fire oppfølgere.
«Det er klart at ting har blitt mye bedre», sier Hardwicke om hvordan Hollywood har forandret seg de siste 15 årene. «Det er så mange flere filmer som er regissert av kvinner. Vi har fortsatt en jobb å gjøre – men jeg er sikker på at de aldri kunne ha sluppet unna med å ikke ansette kvinnelige regissører til de andre Twilight-filmene eller Hunger Games-filmene i dette klimaet.»
Når det gjelder Twilights varige ettermæle, innrømmer Hardwicke raskt at stjernene sto på linje for å gjøre hennes inntog i fantasygenren til en game-changer. «Det var så mye organisk i Twilight – fra at vi anstrengte oss for å bevare stedsfølelsen uten sollys og vakre, tåkete skoger, til at Rob og Kristen virkelig var levende, intense og levde seg inn i det», smiler hun. «På en eller annen måte ble det magisk.»
Denne artikkelen er publisert i The Bikeriders-utgaven av Total Film, som er i handelen nå.
(Bildekreditt: Total Film/Lionsgate/Summit)