En kveld i leiren under min andre gjennomspilling av Baldur’s Gate 3 forvandlet jeg fantasy-rollespillet til en såpeopera. Og det var takket være min voldsomme flørting. Jeg hadde nemlig vært relativt forsiktig med romantikk i min første runde, som føltes som et eksperiment i å finne ut hvilke handlinger som ville få de andre gruppemedlemmene til å godkjenne meg. Nå som jeg var bevæpnet med kunnskapen om hvordan jeg skulle vinne de fleste av mine følgesvenners kjærlighet, var jeg plaget av ubesluttsomhet. Larians forfattere er mesterlige til å få deg til å bry deg om karakterene, og i løpet av eventyret hadde jeg falt for så mange av dem.
Så hvordan i hele Faerun skulle jeg kunne bestemme meg for hvem jeg skulle bli forelsket i nå som jeg var blitt så betatt av hele gjengen? Jeg tenkte at den beste løsningen ville være å flørte med alle sammen. Det ville tross alt holde alle mulighetene mine åpne. I beste fall tenkte jeg at jeg kunne se hvor hjertet mitt naturlig ledet meg, og i verste fall håpet jeg at spillet ville forstå rotet jeg uunngåelig ville skape for meg selv og ta valget for meg.
Da jeg nådde andre akt, hadde jeg mange potensielle kjærlighetsinteresser, og jeg var ivrig etter å utforske romansene til mange av skuespillerne. Men etter å ha delt en dans og et kyss med Wyll, begynte alt å rakne. I tre påfølgende samtaler sa Gale til meg at jeg måtte velge mellom ham eller Wyll, før Wyll umiddelbart etterpå sa at han håpet jeg ville finne lykken med Astarion. Så spurte Astarion om jeg hadde funnet en ny elsker, og erklærte på en morsom måte at han umulig kunne være i en trekant med Gale. Og alt dette kommer etter et tidligere øyeblikk i første akt der jeg gjentatte ganger lastet inn lagringer på nytt for å prøve å bli sammen med så å si alle.
Kjærlighet på spill
(Bildekreditt: Larian Studios)
Det er så mange valg du kan ta i Baldur’s Gate 3, men for en som alltid har vært motivert av romantikk i spill, er det ingen avgjørelse som er vanskeligere og viktigere enn å velge en person å kurtisere. Når du så kastes inn i en verden full av interessante karakterer, gir det meg selvfølgelig også en perfekt unnskyldning til å spille spillet om og om igjen for å jobbe meg frem til å bli forelsket i alle.
Men av og til er man bare litt ubesluttsom, eller så har man lyst til å prøve seg frem for å se hva som kan skje, ikke sant? I løpet av første runde kunne jeg nesten ikke vente med å begynne på nytt, og jeg planla tidlig de neste gjennomspillingene mine, men med så mange muligheter og veier å utforske, ble jeg litt for utålmodig til å oppleve alle de mulige romansene – derav kaoset som selvsagt oppsto.
Klovnen Dribbles
(Bildekreditt: Larian Studios)
Sirkusbesøket i Baldur’s Gate 3 minnet meg om favorittoppdraget mitt i Dragon Age Inquisition.
Når du har tatt deg av goblinleiren i første akt, får du muligheten til å komme nærmere noen for å feire seieren din med Tieflings (hvis du velger å hjelpe dem, selvfølgelig). Siden jeg hadde fått vite hvordan jeg skulle få alle gruppemedlemmene til å like meg, var alle ganske glade i meg på dette tidspunktet, så det manglet ikke på muligheter. Kvelden før hadde jeg delt et ømt øyeblikk med Karlach, og etter å ha gått glipp av hennes nærvær første gang, løp jeg umiddelbart til hennes brennende side. Men av forståelige grunner som har å gjøre med hennes bokstavelige hethet, ber hun deg om å ha det gøy med noen andre… Og det var nettopp det jeg gjorde.
(Bildekreditt: Larian Studios)
Fra å overtale meg til et kyss med Wyll og flørte med Halsin, gikk jeg også med på en natt med henholdsvis Lae’zel og Astarion. På toppen av det hele sa jeg at jeg ville dele litt vin med Shadowheart etter å ha flørtet med Gale. Da tiden var inne for å gå til sengs, ante jeg ikke hva jeg skulle gjøre. Hadde jeg bare kunnet overlate dette til et terningkast. Selv om du ikke bare kan være sammen med alle samme natt, tok nysgjerrigheten overhånd, og jeg tok meg selv i å laste inn den samme lagringsfilen på nytt for å se hvert eneste øyeblikk du kan dele med følgesvennene dine i løpet av den ene natten. Til slutt måtte jeg bestemme meg for hvem jeg skulle velge til å avslutte kvelden med, noe som absolutt ikke var lett, men heldigvis er det ikke helt umulig å velge noen andre senere hvis du skulle ombestemme deg.
Lae’zel erklærer at jeg driver henne til vanvidd og tar en veldig direkte tilnærming, Gale blir flørtende før han utsetter det på grunn av sin ustabile kule, og Wyll sier søtt at jeg har gjort kvelden til en minneverdig kveld, og hver eneste interaksjon gir tidlig mer innsikt i karakterene. Jeg brukte til og med litt tid på å ta en avgjørelse og se hvordan de andre ville reagere etter å ha foreslått meg. Jeg elsker for eksempel at Lae’zel beklager hvor opptatt køya mi allerede er, og at vi begge går glipp av noe på grunn av det.
Jeg brukte omtrent samme fremgangsmåte i alle BioWares rollespill. Enten jeg flørtet med både Liara og Kaiden i Mass Effect 1, eller innledet noe med Garrus og Thane før jeg til slutt forpliktet meg til den kalibrerende skarpskytteren, er min tilnærming til kjærlighet i Baldur’s Gate 3 absolutt ikke noe nytt. Jeg husker for eksempel godt at jeg i starten av Dragon Age: Inquisition brukte dialogalternativene for romantikkdialoger med stor iver, fordi alle vakte min interesse.
Selv om min ubesluttsomhet kan føre til noen rotete scenarier for de karakterene som ønsker å binde seg, ser jeg det også som et bevis på hvor fantastisk Baldur’s Gate 3 er skrevet. Hver eneste karakter har sine egne feil, nyanser, motivasjoner og bakgrunnshistorier som gjør at de føles så ekte. Det er vanskelig å ikke bli knyttet til dem og få lyst til å bli bedre kjent med dem – romantisk eller ikke.
I mitt andre bard-løp har jeg gjort Baldur’s Gate 3 til en fullverdig musikal.