Å, tenåringslivets prøvelser og trengsler. Det er kviser, dating og selvfølgelig den alltid tilstedeværende faren for å få hodet bitt av av et mutert plantemonster… vent, hva?
Obscure-serien består av et par spill laget av den franske utvikleren Hydravision Entertainment. Obscure ble utgitt i 2004 til PS2, Xbox og PC, mens oppfølgeren, Obscure 2, kom til PS2, PC og Wii i 2007, og deretter til PSP to år senere. (Spillet var kjent som Obscure: The Aftermath da det kom til Nord-Amerika i 2008). I begge spillene tar du kontroll over en gruppe elever som prøver å overleve et utbrudd av dødelige monstre på skolen.
Obscure var Hydravisions første videospill. Hydravision var opprinnelig en utgiver av rollespill på papir, men gikk over til en verden av digital underholdning ved å lage en prototyp av et action-plattformspill kalt Jinx, før de fikk ideen om å lage et survival horror-spill. «De fleste i teamet elsket skrekkfilmer», forklarer Pierre Leroux, Obscures produksjonssjef, «og på den tiden var ikke survival horror-spill de mest komplekse spillene når det gjaldt teknisk kompleksitet og innholdsomfang. Samtidig skjøt kinotallene for filmer som Scream, I Know What You Did Last Summer og The Faculty i været. Så det virket som om det var en god idé å lage et videospill i stil med en tenåringsslasherfilm.»
Radikalt, kompis
(Bildekreditt: Hydravision Entertainment)SUBSCRIBE!
(Bildekreditt: Future, Remedy)
Denne artikkelen ble først publisert i magasinet PLAY – abonner her for å spare på omslagsprisen, få eksklusive forsider og få det levert på døren eller enheten din hver måned.
Ikke overraskende henter Obscure mye inspirasjon fra skrekkfilmene det etterligner. I det første spillet følger vi fem elever fra Leafmore High, og hver og en av dem er i samsvar med en skrekkarketype. Det er sportsidioten Kenny og hans intelligente søster Shannon, heiagjenglederen Ashley, nerden Josh og dophuen Stan. Alt fra dialogen til Sum 41-coverlåten er amerikansk film fra det tidlige nulltallet på sitt mest cheesy, selv om det er helt bevisst. Når det er sagt, er bevisst dårlig dialog fortsatt dårlig dialog.
Hvis du noen gang har spilt en survival horror-tittel, vil du kjenne deg hjemme i Obscure. Sett fra faste kameravinkler utgjør jakten på nøkler og løsning av gåter hoveddelen av handlingen, med litt lagerstyring i tillegg. I kamp er det bare å sikte automatisk og trykke på en knapp for å angripe, men med en liten vri. Vesenene som plager Leafmore er usårbare i mørket, og omgir seg med en krypende grønn aura som dekker veggene som mugg. Den eneste måten å drepe dem på er å knuse et vindu for å slippe inn sollys eller brenne bort auraen deres med en lommelykt i Alan-Wake-stil. Det er nifst å høre et monster knurre utenfor skjermen og se muggsoppen spre seg nærmere.
«Vi forsto at hvis vi ville skape frykt, måtte vi gjøre det mulig å fullføre spillet selv om det bare er én overlevende igjen på slutten. Slasher-filmer viser nesten alltid en gjeng tenåringer som dør etter hverandre», sier Leroux. «Helt fra begynnelsen tenkte vi at det ville være kult å la spillerne oppleve dette. Det lå også en slags vits skjult i mekanikken. Før i tiden fantes det spill med livssystemer, vanligvis avbildet som hjerter i hjørnet av skjermen. Da vi designet Obscure, likte vi ideen om at et liv faktisk er… et liv.»
Fade to darkness
(Bildekreditt: Hydravision Entertainment)
Obscure solgte godt nok til å fortjene en oppfølger. Obscure 2 utspiller seg flere år etter hendelsene i det første spillet, og følger en ny gruppe uheldige mennesker, denne gangen på Fallcreek University. På hoggestabben står skøyteløperen Corey, hockeyfanen Sven, studentforeningsjenta Amy og søstrene Mei og Jun, i tillegg til de tilbakevendende karakterene Stan, Kenny og Shannon. Historien gjentar seg, og en ny serie med grusomheter begynner å forvandle studentmassen til studentkropper. Obscure 2 er mye av det samme som forgjengeren, selv om noen elementer er redusert. Den største endringen var fjerningen av permadeath-funksjonen, noe som resulterte i en mye mer fastlåst fortelling.
«Vi fant ut at friheten spillerne hadde når det gjaldt å skape duoer, hindret oss i å fortelle en historie», sier Leroux. «Vi kunne ikke gå like dypt inn i relasjonene mellom karakterene. Dessuten oppdaget vi at når en karakter døde, var det mange spillere som bare lastet inn sin forrige lagring, noe som begrenset nytten av denne funksjonen. Ved å fjerne denne friheten fra Obscure 2 kunne vi legge mye mer følelser i spillet.»
«Ideen vi brukte, var de ulike problemene som tenåringer går gjennom i puberteten, og det ofte komplekse forholdet de har til kroppen sin, imaget sitt og det bildet de viser til andre.»
Obscure 2 legger også litt større vekt på å løse gåter, og krever ofte at du bruker hver karakters unike evne til å omgå et hinder. Dette veier noe opp for de svake kampene, som er enda enklere enn i forgjengeren, ettersom mekanikken med at monstrene er sårbare for lys er nedtonet. Det kampene mangler i kompleksitet, tar de imidlertid igjen i groteskhet. Kroppsskrekk er et stort tema i Obscure 2, der det første spillets mer plantelignende skapninger er byttet ut med kjøttfulle avarter av menneskekroppen.
«Ideen vi brukte, var de ulike problemene tenåringer går gjennom i puberteten», forklarer art director Anthony Lejeune, «og det ofte komplekse forholdet de har til kroppen sin, sitt eget image og det bildet de viser til andre. Problemer som kviser, vektproblemer, psykisk stress; vi brukte monstrene til å overdrive ubehaget mange tenåringer ofte føler på denne tiden.»
Obscure-serien klarte ikke å ta spranget til neste generasjon konsoller. I 2013 lanserte Hydravision (som nå heter Mighty Rocket Studio) Final Exam, et sidescrollende beat-’em-up-spill i 2D for Windows, PlayStation Network og Xbox Live Arcade, som fungerte som en slags spin-off til serien og fikk middels gode kritikker. Men i dag lever begge Obscure-spillene i stor grad opp til navnene sine.
Det er vanskelig å kalle dem glemte mesterverk. I likhet med stereotypene de skildrer, mangler både handlingen og historien dybde, og til tider føles alt litt ordinært. Men til tross for dette byr begge titlene på campy co-op-skrekk som er kjempegøy for alle som har lyst på survival horror av den gamle skolen eller fjollerier fra nulltallet. Hvis det høres ut som deg, bør du vurdere å spille Obscure som hjemmelekse. Timen er over.
Dette innslaget ble først publisert i magasinet PLAY – abonner her for å spare på prisen, få eksklusive forsider og få det levert på døren eller enheten din hver måned.