Regissør Paul King bytter ut Paddington med Oompa Loompa med Wonka, en opprinnelseshistorie om Roald Dahls beryktede sjokolademaker, der vi følger hans reise fra vanlig mann til eier av verdens største sjokoladefabrikk. Timothée Chalamet spiller tittelrollen, sammen med blant andre Keegan-Michael Key, Olivia Colman, Sally Hawkins og Rowan Atkinson. Willy Wonka er heller ikke alene i sine bestrebelser – traileren introduserer oss for Noodle, spilt av nykommeren Calah Lane, en foreldreløs jente som viser Wonka til rette når han ankommer en ny by med store sjokoladedrømmer.
I forkant av lanseringen av filmens første trailer satte vi oss ned med filmskaperen i London for å snakke med ham om Chalamet, det å ta på seg en «ukjent» rollefigur og filmens overraskende dobbeltrolle. Dette intervjuet er redigert for å gjøre det lengre og tydeligere.
Husker du hva du følte da du leste Charlie og sjokoladefabrikken for første gang? Er det den følelsen du håper å fremkalle når folk ser denne filmen?
Det er akkurat den følelsen. Jeg hadde et eksemplar av Charlie og sjokoladefabrikken da jeg var liten. Jeg husker at jeg elsket den og leste den fra perm til perm så ofte at sidene falt ut. Jeg husker at det jeg likte best med den, var hvor morsom den var, hvordan Willy Wonka er denne ekstraordinære, fantastiske, magiske figuren, Oompa Loompaene og de briljante diktene som Dahl skriver som sangene deres – de er så morsomme, vittige og frydefullt frekke, og den følelsen av frekkhet var veldig gledelig for meg.
Da jeg leste den på nytt som voksen, innså jeg hvor utrolig rørende den er, og hvor mye den er Charlies historie. [Dahl] var veldig interessert i å prøve å skrive denne Dickens-historien om en stakkars liten guttunge som arver verden på en slags Great Expectations-måte. Da jeg leste den igjen, gråt jeg på slutten på en veldig uventet måte, og jeg innså at det Dahl gjorde i den boken, var noe av det jeg har prøvd å fange opp i alt jeg har gjort siden – å prøve å lage noe som har flotte komiske kulisser og karikerte personer som er større enn livet, men med et hjerte av gull og en ekte følelsesmessig sannhet og en måte å fange deg på. Hvis vi kan få til noe av dette, vil jeg være henrykt.
Du har tidligere omtalt Dahls versjon av Wonka som «ukjent». Hvordan tilnærmer du deg en slik karakter for å gjøre den kjent, slik du prøver å gjøre i denne filmen?
Det er definitivt utfordringen, for han er en veldig mystisk figur i bøkene. Han er innestengt i en fabrikk og ingen har sett ham på årevis, og bestefar Joe har noen historier om ham, men ingen er helt sikker på hvor sanne de er. Men jeg følte også – kanskje misforstått, men sannsynligvis bare fordi jeg leste bøkene i barndommen – at jeg visste hvem denne personen var.
Det er et øyeblikk helt på slutten av Gene Wilder-filmen når Charlie leverer tilbake den evige gobstoppen og [Wonka] sier: «Du klarte det, Charlie!». Kjærligheten og gleden i Gene Wilders ansikt over å ville at denne gutten skal være snill og tro på at det finnes godhet i verden, det følte jeg at jeg forsto på en grunnleggende måte. Han er kynisk på noen måter, og han vet at det finnes mange råtne nøtter der ute som bør kastes i søppelsjakten, men samtidig tror han på godhet, vennlighet og håp. Det var en kjerne av det jeg virkelig holdt fast ved. Men dette er en person som tydeligvis er skadet av grusomhet. Han er i en viss alder, og han har blitt utsatt for livets slag og piler, og det var en stor utfordring å grave i det.
(Bildekreditt: Warner Bros.)
Folk vil kanskje bli overrasket over at filmen ikke bare handler om Wonka, men at han har et dobbeltspill med Noodle. Hva var tanken bak å legge til hennes rollefigur?
Willy, som vi møter i begynnelsen av filmen, er veldig storøyd, og han har en nesten barnslig optimisme som Timothée Chalamet er helt utrolig god til å formidle. Fordi det er historien om hvordan du går fra å være en normal person til å bli den Willy Wonka vi kjenner, føltes det som et bra sted å starte med at han er veldig godhjertet og åpenhjertet. Han trengte en litt mer kynisk person som kunne vise ham sannheten om verden, at ikke alle er søte og snille, og at det skjer fæle ting på veien. [Noodle] føltes som et veldig godt motstykke til ham, og jeg var egentlig bare interessert i vennskapet deres. Calah Lane er fantastisk, og hun er i stand til å innkapsle denne kloke, «gammelt hode på unge skuldre»-karakteren.
Var det én bestemt rolleprestasjon av Timothée Chalamet som du så og tenkte: «Det er Willy Wonka»?
Nei. Jeg tror ikke han har gjort noe lignende før. Men i alt jeg har sett ham gjøre, er han fullstendig fascinerende. [I Call Me By Your Name var han helt ekstraordinær. Han er veldig morsom i Woody Allen-filmen han var med i [Rainy Day in New York], og han har humor og hjerte i alt han gjør. Han er også en fantastisk sanger og danser, men han hadde helt klart en følelse av hvem rollefiguren var, og hvem han kunne være.
Det er mørkere elementer i mange av Dahls bøker. Kan vi forvente oss noen mørkere elementer i filmen din?
Jeg er ikke sikker på at sjelen min er like mørk som Roald Dahls. [Jeg har prøvd å kanalisere ånden hans så mye som mulig, så det er definitivt noe av kynismen og forhåpentligvis noen spennende og skremmende elementer. Jeg er ikke sikker på at jeg har den samme makabre fantasien som han hadde i «Tales of the Unexpected», så det blir kanskje litt mer «marmeladesmørbrød».
Wonka kommer på det store lerretet 15. desember. Mens vi venter, kan du sjekke ut vår guide til resten av årets mest etterlengtede kinopremierer.