Sniper Elite 5 er tilbake til sitt aller beste. Etter den briljante og brutale basiskampanjen har DLC-tilbudene hittil vært en blandet fornøyelse. DLC-kartet Rough Landing er et fantastisk tilbakeblikk, men gir ikke nok valuta for pengene, mens den franske øya er en fin omlegging av formelen, men skuffes av middelmådige våpen.
Operation Kraken – det nyeste oppdraget som er en del av innholdspakken Kraken Awakes – har imidlertid alt det som gjør Sniper Elite til et fornøyelig spill. Det markerer slutten på Sniper Elite 5 Season Pass Two, og er en seiersrunde som ikke bare feirer de fremskrittene dette hovedspillet har gjort i forhold til sine forgjengere, men også fremdriften den anerkjente serien har hatt siden 2005.
Hvilket er en omstendelig måte å si det på: Den nye Sniper Elite 5 DLC-en er jævlig morsom.
Hør etter!
(Bildekreditt: Rebellion)TILBAKEBLIKK PÅ SESONG EN
(Bildekreditt: Rebellion)
Våpnene i Sniper Elite 5 DLC er undervurdert, men det nye øyoppdraget er så bra som det kan bli.
Din forkjærlighet for stealth eller slakting vil avgjøre hvor blodig moroa er, men det kommer vi tilbake til senere. Operation Kraken starter med et karakteristisk gjørmeskred som markerer begynnelsen av nivået. Deretter følger en jordsti med gjengrodd fauna på hver side, før en lysning på toppen av en ås avslører banens mål langt der borte. Her er målet et enormt hangarskip som må bordes og ødelegges. Det er et hav av fiender foran deg, og sveipende lyskastere er designet for å bryte dekningen din. Så langt, så Sniper Elite.
Jeg marsjerer videre inn i skogen og kommer til et veiskille. Til venstre for meg står en nazisoldat med en radio i øret. Til høyre for meg er det en zipline ned til lavere terreng. Det er mørkt, men fienden foran meg står under en lampe, noe som betyr at en direkte tilnærming sannsynligvis vil utløse alarmen. Bak soldaten kan jeg så vidt spore en vei mot hangarskipet, men jeg bestemmer meg for at det er den mest risikable av de to rutene. Selv om jeg aldri har vært redd for kaos, skyter jeg soldaten med en snikskytterrifle i sakte film. Kulen har knapt forlatt den stakkars jævelens kraniebrudd, før jeg svinger mot et falleferdig uthus flere titalls meter nedenfor.
Nå ligger jeg i langt gress, på huk i mageleie, og venter på at en patruljerende nazibil skal passere. Maskert av den jevne brummingen fra motoren søker jeg dekning på tvers av en grusvei og over en barrikade av vindsperreblokker. Utedoen foran meg er bevoktet av to fiendtlige soldater, men jeg gjør det lett for dem ved å snike meg inn i skyggene og knekke nakken på dem bakfra. Enda lenger fremme, i utkanten av bryggeanlegget der målet befinner seg, får jeg øye på ytterligere to fiender som skyter. Med et velplassert skudd mot kranen ovenfor faller en hengende pall ned på en drivstofftank, og begge soldatene går opp i røyk. Smellet fra eksplosjonen sprer vaktene rundt, noe som gir meg en god sjanse til å bryte gjennom grensen.
Inn i bruddet
(Bildekreditt: Rebellion)
«Du beveger deg frem og tilbake mellom skjulesteder som en spellemann, opp og ned vegger og stiger som en jojo, og du behandler det bloddryppende angrepet i tredjeperson som et Red Dead Redemption 2, The Division eller Dead Space i 2. verdenskrig.»
Jeg skal ikke røpe detaljene her, men resten av det stealth-styrte oppdraget mitt gikk ut på å finne nøkler, sette opp feller, kutte strømforsyninger, klatre på vegger, legge lik i feller og i det hele tatt benytte meg av alt Sniper Elite 5 – og gamle Sniper Elite-spill – har lært meg så langt. Fra de tidlige stadiene av Operation Kraken, der man beveger seg mellom dekningsområder på store åpne områder, til den tette og klaustrofobiske nærkampdesignen om bord på hangarskipet, er dette typisk Sniper Elite, og det er nesten akkurat det jeg ønsket meg av DLC etter å ha skutt meg gjennom den briljante kampanjen.
Å kunne snike seg, og så snike seg, og så sprenge en flåte med kjøretøy, og så skyte en nazist på 100 meters avstand, og så få tak i viktig informasjon, og så sette fyr på en leir, og så gjemme seg i evigheter mens du smiler i virkeligheten over at du på en eller annen måte har gjort alt dette og unngått å bli oppdaget – å gjøre alt dette i rask rekkefølge er rett og slett fantastisk.
Hvis du derimot velger vold, får du en helt annen opplevelse. Du dreper alt som beveger seg. Du plyndrer falne fiender for hver eneste ammunisjonsrest. Du beveger deg frem og tilbake mellom skjul som en spellemann, opp og ned vegger og stiger som en jojo, og du behandler det blodige tredjepersonsangrepet som et Red Dead Redemption 2, The Division eller Dead Space i 2. verdenskrig. Etter å ha spilt gjennom Operation Kraken i begge stilartene, kan jeg ikke bestemme meg for hva jeg foretrekker.
Sniper Elite 5’s Kraken Awakes er selvfølgelig premiuminnhold. Det koster £9,99 / $14,99 å kjøpe det enkeltvis, mens du må ut med £24,99 / $29,99 for hele Season Pass 2 – som gir deg to oppdrag, seks våpenpakker, to våpenskinnpakker og fire karakterskinn. For å kunne spille må du allerede eie grunnspillet Sniper Elite 5, noe som reiser det åpenbare spørsmålet: Er det verdt det? Jeg kan ikke svare på det for deg, men jeg kan gjenta at Operation Kraken er det morsomste jeg har hatt i Sniper Elite på lenge. Jeg elsker grunnspillet til Sniper Elite 5, og dette siste oppdraget viser serien på sitt aller beste. Det er en passende måte å avslutte Season Pass 2 på, og et fristende innblikk i hva som venter i fremtiden.
Hopp i de digitale skyttergravene med de beste krigsspillene som stormer slagmarken i dag.