Det er altfor få vampyrrollespill der ute, og Cabernet er en god løsning på dette. Indie-utvikleren Party For Introverts har lagt den overnaturlige fortellingen sin til den stemningsfulle verdenen i Øst-Europa på slutten av 1800-tallet, der en ung kvinne våkner opp med stillestående puls og en gnagende tørst.
Det pek-og-klikk-fortellende eventyret fortelles gjennom fantastiske 2D-animasjoner, og jeg fikk oppleve Lizas første dag som nyfødt vampyr. I den timelange Cabernet-demoen fikk jeg en forsmak på spillets unike moralsystem, vampyrmekanikken og de følsomme temaene som ligger til grunn for Lizas reise gjennom livet etter døden.
Bare en slurk
(Bildekreditt: Party for Introverts)Frykt premieren
(Bildekreditt: Konami)
Hvis du vil ha noe som biter litt mer, kan du ta en titt på de beste skrekkspillene der frykten er konge.
Tørsten etter menneskeblod har vist seg å være en mektig metafor i popkulturen. Frykten for smitte er et viktig tema i Dracula, mens seksuelle trusler og rovdyrtrusler er vanlige metaforer i serier som Buffy the Vampire Slayer. I Cabernet tar Party for Introverts imidlertid et skritt i en annen retning: vampyrer som symbol på alkoholisme.
«Det virker som en perfekt parallell», sier medgrunnlegger Arseniy Klishin. «Jeg er overrasket over at det ikke brukes oftere i vampyrhistorien. Vampyrer er avhengige av å drikke for å eksistere. De skader folk ved å gjøre det, og det ligger så mye i det at jeg følte at det var da det klikket, og at vi ville lage et spill. Det var vampyrtemaet, men så er det hvordan vi kan relatere til det personlig.»
Dette nivået av personlig og emosjonell involvering er selve kjernen i Party for Introverts’ spill, og det er til å ta og føle på bare i Cabernet-demoen. Det starter med at Liza våkner opp i et svakt opplyst rom uten å huske hva som skjedde før hun havnet der. Svak, kraftløs og sulten tar hun seg til ballsalen i andre etasje, som er fylt med fasjonable og mystiske festdeltakere. Husets frue, grevinne Orlova, oppfordrer snart Liza til å drikke av et beger med en merkelig rød væske. Til å begynne med er hun forsiktig, men etter hvert som hun puster inn aromaen, vekker varmen og sødmen noe dypt i henne.
(Bildekreditt: Party for introverte)
Liza drikker dypt, og ja, det blir senere bekreftet at det ikke var noe annet enn menneskeblod. Vampyrene gir henne kallenavnet «cabernet» for ikke å varsle menneskene, og det blir tydelig at det er en sammenheng mellom blodtørst, alkoholavhengighet og den hemmelighetsfulle ødeleggelsen de to deler. «Demoner er arvelige, min skjønne», advarer en vampyr. «Husk det.»
I demoen fikk jeg bare muligheten til å drikke én gang. Liza blir tilbudt en drink en gang til, ikke fra en kalk, men fra halsen til herregårdens vaktmester. Som nyforvandlet og fortsatt i besittelse av sin menneskelighet, vegrer hun seg for å ta imot tilbudet. Lizas blodmåler er allerede full på dette tidspunktet, men jeg ble litt skuffet da hun takket nei til tilbudet.
I likhet med alkohol i virkeligheten kan vampyrer i Cabernet bli beruset av blod, noe som gir dem et midlertidig løft i ferdigheter og styrke. Demonstrasjonen tok meg bare gjennom kapittel én, så det var ikke lenge nok til at måleren sank etter hvert som du nærmet deg behovet for å drikke igjen, men studiogründer Laura Gray forteller meg at det er her RPG-elementene virkelig vil skinne senere.
«Hvordan du velger å fylle på [blodmåleren] er til en viss grad opp til deg», sier Gray. «Du kan bare ikke gå amok og spise alle, for tematisk sett handler mye om samfunnsstrukturene som er på plass. Så det finnes regler for hvordan man kan spise: Du må fortrylle noen, og du må bli venn med dem før du kan fortrylle dem, for da er de mer mottakelige.»
(Bildekreditt: Party for introverte)
Jeg så dette selv i demoen, da vampyrkollegaen Hassar forhekser vaktmesteren til å drikke av ham. «Men ved å bli venner med dem, skaper du en relasjon som potensielt kan påvirke deg i forhold til om du ønsker å tømme dem for drikke eller ikke.»
Omtrent midtveis gir en karakter Liza en flaske cabernet som hun skal spare til senere. Jeg antar at dette bare er én måte jeg kan velge å spise på i spillet, og det er et spørsmål om selvkontroll og disiplin som til slutt vil avgjøre hvordan jeg gjør det. «Det handler om valgene du tar», fortsetter Gray. «Avhengig av hvordan du spiller, trenger du aldri å fråtse. Du trenger aldri å drepe noen, du trenger aldri å skade noe. Men det er en slags gjennomtenkt prosess hvor du som spiller velger å navigere i historien, og disse valgene får konsekvenser.»
Valg, moral og rollespill
(Bildekreditt: Party for Introverts)
Du kan ikke bare gå amok og spise alle, for mye av tematikken handler om samfunnsstrukturene som er på plass.
Laura Gray
Vampirisme er rammeverket Cabernet bruker for å fortelle en historie om alkoholisme, men selve rollespillformatet er det som binder det hele sammen. For å gjøre det, bruker Klishin og Gray en av mine favorittrollespillmekanikker.
«Den filosofiske, litterære og emosjonelle komponenten er det som driver oss til å lage spillet, i tillegg til vår generelle lidenskap. Og moralsystemet er en stor, stor del av det», sier Klishin. «Det handler ikke om god og dårlig karma, men om nihilisme og medmenneskelighet, og begge deler kan være gyldige.»
Til forskjell fra hvordan moral fungerer i spill som Fable, synker ikke nihilismenivået ditt når du tar et humant valg. I stedet består Cabernets moralsystem av to målere som kan bygges opp, men ikke gå ned. «Det betyr at du beholder ting du gjør, det faktum at du gjør en «god» ting, opphever ikke det faktum at du gjorde en dårlig ting. Og det å gjøre en dårlig ting opphever ikke det gode. Så det låser opp forskjellige grener etter hvert som du tjener [humanitets- eller nihilisme]-poeng for å låse opp forskjellige historier.»
(Bildekreditt: Party for Introverts)
Jeg har selv opplevd mange av disse øyeblikkene; du kan være snill mot den menneskelige festgjesten, eller du kan være ærlig og grusom. Du kan hviske noe hjelpsomt til den forheksede vaktmesteren, eller oppmuntre ham til å stjele fra grevinnen. Det faktum at de gode gjerningene dine ikke veier opp for de onde, er noe jeg virkelig liker så langt, og det utvider ideen om et ufeilbarlig vampyrminne som gjør at Lizas avgjørelser forblir hos henne for alltid.
Cabernet-demoen er en kort og søt aperitiff som skjerper tennene mine akkurat i tide til Steam Visual Novel Fest. Små detaljer som det omhyggelige utvalget av biblioteksbøker gikk ikke tapt for meg, og det gjorde heller ikke den gryende gnisten av romantikk mellom Liza og en eller to NPC-er. Cabernet ser ut til å slukke tørken når det gjelder mangelen på gode vampyrspill, og akkurat som Liza som ser etter et nytt beger med blod, er jeg allerede sulten på mer.
Sjekk ut de beste visuelle romanene for å fordype deg i en fantastisk ny historie.