Spiller du mye dataspill? Er du lei av å spille videospill? Skulle du ønske at NPC-ene i dataspillene dine kunne gjøre alle kampene for deg, slik at du kunne lene deg tilbake, slappe av og se på fra sidelinjen? Og enda viktigere, ønsker du fortsatt å ta all æren for en hardt tilkjempet kamp? Jøss, da har Dragon’s Dogma 2 akkurat klassen for deg.
Da jeg låste opp Trickster, den kampfrie DD2-klassen, ble jeg umiddelbart forvirret. Den ble omtalt som en magisk støtteklasse for Arisen som skal gjøre minimal skade og «så kaos på slagmarken» ved hjelp av illusorisk ondskap, og det hørtes ut som alt jeg ikke ville spille som i dette spillet. Dette er et kamptungt rollespill vi snakker om, og hvert kall tilbyr en dynamisk kampstil som passer alle preferanser – inkludert, tydeligvis, en preferanse for å kaste røyk på fiender i stedet for å drepe dem. Det som fikk meg til å bytte ut mitt maksimerte Mystic Spearhand-kall med Trickster-kallet, var ikke et dyptfølt ønske om å ligne en veldig sexy røkelseskar-svingende high-fantasy-prestinne, men ren nysgjerrighet. Hva fikk meg til å gå opp i nivå så raskt? Vel, det var en ren tilfeldighet.
Røyk og speil
(Bildekreditt: Capcom)Fest hardere
(Bildekreditt: Capcom)
Jeg har hatt uflaks med AI-følgesvenner i spill, men Dragon’s Dogma 2s tilnærming til gruppebaserte rollespill kan endre på det.
Jeg har byttet kall to ganger så langt i mitt første Dragon’s Dogma 2-spill: fra Thief til Mystic Spearhand, og deretter fra Mystic Spearhand til den mystiske Trickster. Som du sikkert skjønner av de to første valgene, gjenspeiler kallsvalgene mine vanligvis en spillestil der jeg foretrekker raske nærkampangrep fremfor avstandsangrep eller magiske evner. Støtteforsterkninger, helbredelser og skade på avstand er det bøndene mine er til for, og de støtter meg alltid når jeg graver meg rett inn i magen på de mange, mange beistene som trenger å bli drept.
Spiller du mye dataspill? Er du lei av å spille videospill? Skulle du ønske at NPC-ene i dataspillene dine kunne gjøre alle kampene for deg, slik at du kunne lene deg tilbake, slappe av og se på fra sidelinjen? Og enda viktigere, ønsker du fortsatt å ta all æren for en hardt tilkjempet kamp? Jøss, da har Dragon’s Dogma 2 akkurat klassen for deg.
Da jeg låste opp Trickster, den kampfrie DD2-klassen, ble jeg umiddelbart forvirret. Den ble omtalt som en magisk støtteklasse for Arisen som skal gjøre minimal skade og «så kaos på slagmarken» ved hjelp av illusorisk ondskap, og det hørtes ut som alt jeg ikke ville spille som i dette spillet. Dette er et kamptungt rollespill vi snakker om, og hvert kall tilbyr en dynamisk kampstil som passer alle preferanser – inkludert, tydeligvis, en preferanse for å kaste røyk på fiender i stedet for å drepe dem. Det som fikk meg til å bytte ut mitt maksimerte Mystic Spearhand-kall med Trickster-kallet, var ikke et dyptfølt ønske om å ligne en veldig sexy røkelseskar-svingende high-fantasy-prestinne, men ren nysgjerrighet. Hva fikk meg til å gå opp i nivå så raskt? Vel, det var en ren tilfeldighet.
Røyk og speil
(Bildekreditt: Capcom)Fest hardere
(Bildekreditt: Capcom)
Jeg har hatt uflaks med AI-følgesvenner i spill, men Dragon’s Dogma 2s tilnærming til gruppebaserte rollespill kan endre på det.
Jeg har byttet kall to ganger så langt i mitt første Dragon’s Dogma 2-spill: fra Thief til Mystic Spearhand, og deretter fra Mystic Spearhand til den mystiske Trickster. Som du sikkert skjønner av de to første valgene, gjenspeiler kallsvalgene mine vanligvis en spillestil der jeg foretrekker raske nærkampangrep fremfor avstandsangrep eller magiske evner. Støtteforsterkninger, helbredelser og skade på avstand er det bøndene mine er til for, og de støtter meg alltid når jeg graver meg rett inn i magen på de mange, mange beistene som trenger å bli drept.
På bakgrunn av dette kan du tenke deg hvor vanskelig jeg syntes Trickster var å mestre. Umiddelbart følte jeg meg nesten naken etter byttet, og sørget over spydet mitt med 680 skader, det fullt oppgraderte rustningssettet jeg nå ikke hadde bruk for, bøndene foran meg som jeg utvilsomt måtte avvise av skam over at de så meg så svak. Med en ubrukelig metallgjenstand i hånden, som spyr ut røyk i stedet for blod fra fiendene mine, fryktet jeg at jeg hadde gjort en dum feil. Jeg lurer fortsatt på hvorfor røkelseskaret ikke kan fungere som et svært uhåndterlig sverd, men jeg visste at jeg måtte nøye meg med det. Hvorfor det? Fordi Trickster hørtes for latterlig ut. Fordi Trickster hørtes ut som et for latterlig og lite RPG-aktig klassealternativ til at jeg kunne ignorere det mens jeg spilte et rollespill.
(Bildekreditt: Capcom)
For de uinnvidde eller de som med rette er skeptiske, handler Trickster om å lure og lure. Etter å ha tryllet frem en ganske lite overbevisende etterligning av deg selv, sender du røyk i ansiktet på fiendene for å få dem til å angripe lokkeduen mens resten av bøndene dine får all æren. Med lav panserstatistikk og enda færre angrepsmuligheter må Tricksters holde seg så langt unna frontlinjen som mulig. Du kan også trylle frem en røykvegg som du kan blinde fiendene med, og lage en tåpelig liten falsk plattform for å lure dem til å falle i døden fra stor høyde. Selv om alt dette høres morsomt og litt kitschy ut på papiret, var det alt annet enn det i praksis. En taktisk tilnærming betyr mindre action fra min side, og det kan føre til en ekstremt langtrukken kamp.
Det er en tankevekkende opplevelse å gå fra å smelte et troll på under ett minutt til å bruke tre minutter på å ta knekken på en flokk hobgobliner. Den totale taktiske endringen fra nærkamp til ren manipulering av slagmarken lærte meg likevel mye når det gjelder strategi i Dragon’s Dogma 2.
Ydmyk skrytepave
(Bildekreditt: Capcom)
Til tross for hvor forfriskende og overraskende nyttig dette yrket kan være, har jeg ikke tålmodighet til å være en Trickster-hovedperson.
For det første måtte jeg revurdere bondeoppstillingen min. Vanligvis velger jeg å supplere bueskytteren min med en magiker og enten en kriger, fighter eller tyv for å komme tett på, men som Trickster handler alt om rekkevidde. Avstand forhindrer at bøndene blir raskt utslettet, så lenge de har nok plass å jobbe på. Jeg byttet ut den kraftige krigeren min med en maxet trollmann som jeg fant i Battahl, og dro videre.
Meld deg på GamesRadar+-nyhetsbrevet
Ukentlige sammendrag, historier fra spillmiljøene du elsker og mye mer