Mike Flanagans Netflix-skrekkserier rangert, fra The Haunting of Hill House til Fall of the House of Usher

Det er nesten passende at The Fall of the House of Usher, en serie som bokstavelig talt handler om en mann som reflekterer over sin suksessrike karriere – og alt han gjorde for å opprettholde den – blir Mike Flanagans siste samarbeid med Netflix. I løpet av de siste årene har skrekkfilmskaperen gitt ut fem titler på plattformen, og i forkant av premieren på hans siste film tenkte vi å rangere dem.

Fra spøkelsesfylte grøssere som The Haunting of Hill House og Bly Manor til langsomme blodbad som Midnight Mass, har Flanagans verk garantert passet for alle typer sjangerfans. Men siden de er så forskjellige, er det klart at ulike utflukter appellerer til ulike mennesker; sjekk ut om dine favoritter er de samme som våre nedenfor.

Flanafans trenger ikke å bekymre seg, han kommer fortsatt til å lage ting i en ikke så fjern fremtid; han har bare inngått et samarbeid med Amazon Prime Video som en del av en ny flerårig avtale. Vi skal sørge for å holde deg oppdatert om hans kommende verk, men nå skal vi dykke ned i alle Mike Flanagan-skrekkfilmene som allerede er tilgjengelige for skrik-og-stream…

5. The Midnight Club

Midnight Club

(Bildekreditt: Netflix)

The Midnight Club er basert på en roman av Christopher Pike fra 1994, og ble skapt av Flanagan og Leah Fong. Den er ikke dårlig i seg selv, men kan ikke måle seg med førstnevntes andre titler. Med en fortelling som er helt på jordet, for avhengig av jumpscares og ledet av en yngre rollebesetning som tydeligvis ikke helt har de samme skuespillertalentene som de fremragende ensemblene i Midnight Mass og Hill House, undersøker klubben om det virkelig finnes et liv etter døden.

Alle de åtte ungdommene er dødssyke, så deres fascinasjon for det hinsidige er gjennomsyret av melankoli – noe Flanagan-fans er godt vant til og glade i nå. Men fokuset på tenåringsangst harmonerer ikke alltid like godt med de mer alvorlige, overnaturlige skremslene. Når det er sagt, er den visuelt frodig, og hvis du er ute etter noe uhyggelig som henvender seg til et yngre publikum, er dette den perfekte Flanagan-filmen for deg. Grei Halloween-film, men ikke noe særlig mer.

Les mer  Skuespillerne og skaperne av The Afterparty avslører hvilken sjanger de ville valgt for sine egne "mind-movies".

4. The Fall of the House of Usher – Huset Ushers fall

Carl Lumbly og Bruce Greenwood i The Fall of the House of Usher (Huset Ushers fall)

(Bildekreditt: Netflix)

The Fall of the House of Usher er utvilsomt Flanagans grøsseligste miniserie til nå, og i The Fall of the House of Usher omfavner filmskaperen sin forskrudde, campete side mens han adapterer Edgar Allan Poes novelle med samme navn – og noen av forfatterens dikt også, særlig The Raven.

I denne herlig mørke og elegante filmen gjenopplever Roderick Usher (Bruce Greenwood, i storform) sitt liv og sin karriere gjennom en anspent samtale ved peisen med sin gamle venn og etterforsker Auguste Dupin (Carl Lumbly). Det viser seg – og frykt ikke, dette er ingen spoiler – at alle Rodericks seks barn er døde, og at han kanskje, på en måte, hadde noe med det å gjøre. Et delt problem er et halvert problem, ikke sant?

Det er kjempegøy å se Flanagans hyppige samarbeidspartnere som Kate Siegel, Henry Thomas, Samantha Sloyan og Rahul Kohli spille de verste menneskene du noensinne har kjent, og det er alltid en fornøyelse å se privilegerte drittsekker få sin straff. Men den er frustrerende formelaktig og repetitiv på sine steder – og dens «ukens død»-tilnærming gjør at du noen ganger får lyst til å spole frem til slutten av hver episode. «Twist reveal»-avsløringen i finalen er også til å ta og føle på. Med det var vi nødt til å plassere den på fjerdeplass.

3. Midnight Mass

Hamish Linklater i Midnight Mass

(Bildekreditt: Netflix)

Hva er vel bedre enn en vampyr-skrekkhistorie? Vel, en overraskende vampyrskrekkhistorie, så Midnight Mass er automatisk en vinner i våre øyne. Om ikke annet er den trosbaserte fabelen verdt å se bare på grunn av Hamish Linklaters perfekte opptreden som fader Paul, en karismatisk prest hvis antatte flytting til den lille byen Crockett Island gjør innbyggerne urolige – og fører med seg en monstrøs overnaturlig trussel.

Det er litt for eksistensielt og dialogtungt – jammen er noen av monologene sentimentale – og det er mye mindre intimt enn Flanagans tidligere verk, men det bygger seg opp til en helvetes avslutning, gjennomsyret av religiøs ikonografi og dynket i blod. I tillegg til Flanagan-debutanten Linklater er dette uten tvil også Samantha Sloyans beste arbeid, etter at hun tidligere har samarbeidet med filmskaperen i Hush og The Haunting of Hill House. I Midnight Mass spiller hun Beverly, en troende kristen som snikende blir en av seriens overordnede antagonister. Selv om sjangerfans kan gjøre mye verre enn The Midnight Club og The Fall of the House of Usher, er Midnight Mass den første av Flanagans arbeider på denne listen som du ikke bør gå glipp av. Vi lover at det er verdt det.

Les mer  Hvordan Loke gikk fra å være rampestrekernes gud til MCUs MVP

2. The Haunting of Bly Manor

Stillbilde fra The Haunting of Bly Manor

(Bildekreditt: Netflix)

Hvis du heller vil gråte enn å bli skremt, er The Haunting of Bly Manor noe for deg. Filmen er basert på flere verk av Henry James, særlig novellen The Turn of the Screw fra 1898, og Victoria Pedretti (som imponerte oss i Hill House, men mer om det senere) spiller Dani, en ung amerikansk kvinne som flytter til England og tar jobb som barnepike på en avsidesliggende landeiendom. Der knytter hun raskt vennskap med de fremmelige barna hun er satt til å passe på, samt kokken Owen (Kohli) og husholdersken Hannah (T’Nia Miller). Men det er romansen hennes med gartneren Jamie (Amelia Eve) som utgjør ryggraden i denne historien…

Noe uhyggelig lurer nemlig på eiendommen til Bly Manor, og det tar ikke lang tid før husets mørke fortid kommer frem i lyset – akkurat som Danis hemmeligheter gjør det. Selv om The Haunting of Bly Manor har sine skremmende øyeblikk, handler den mest om kjærlighet og hvordan den, selv om den er flyktig, er verdt sorgen som følger med å miste den.

Det er også uendelig underholdende å prøve å fange alle spøkelsene som gjemmer seg i det fri i løpet av seriens åtte episoder. (Vi fanget 47, hva med deg?)

The Haunting of Bly Manor7.4/1067%Se på Netflix

1. The Haunting of Hill House

Herskapshuset i Netflix-skrekkserien The Haunting of Hill House.

(Bildekreditt: Netflix)

Vel, det måtte jo bli nummer én, ikke sant? The Haunting of Hill House er skrekk på sitt beste; en hjerteskjærende fortelling, forsterket av oppsiktsvekkende skuespillerprestasjoner, som utforsker de ødeleggende effektene av å vokse opp i et herskapshus infisert av ånder. Det er en genial gjenfortelling av Shirley Jacksons roman med samme navn, der fire fremmede kommer sammen i huset for å prøve å bevise at det er okkupert av poltergeister. Flanagans hovedperson er søsknene Crain, som alle sliter med å konfrontere fortidens spøkelser – og morens tragiske død.

Samtidig som vi ser hvordan hver av dem i varierende grad rakner (vi elsker deg, Nell!) i nåtiden, hopper serien jevnlig til 1992, der tilbakeblikk skildrer hendelsene som førte til den skjebnesvangre natten da den skremte familien flyktet fra Hill House.

Du skal vite at vi ikke overdriver når vi sier at alt ved serien er fantastisk, fra den uhyggelige rollebesetningen av familien Crain i begge tidslinjer og «one-shot»-episode 6 til den utrolige vrien med Bent-Neck Lady. Som det fremgår av denne listen, er hver eneste av Mike Flanagans serier verdt å se, men opp mot den utsøkte fem-av-fem Hill House er resten …. bare konfetti.

Les mer  Amazons nye filmatisering av en filmsuksess er en mesterklasse i hvordan man tilnærmer seg remakes.

Alle de nevnte seriene strømmes nå på Netflix. Hvis skrekk ikke er din greie, kan du sjekke ut vår liste over de beste Netflix-seriene du kan se akkurat nå.

The Haunting of Hill House8.6/1091%Se på NetflixSe på Netflix

Frenk Rodriguez
Hei, jeg heter Frenk Rodriguez. Jeg er en erfaren forfatter med en sterk evne til å kommunisere tydelig og effektivt gjennom mitt forfatterskap. Jeg har en dyp forståelse av spillindustrien, og jeg holder meg oppdatert på de siste trendene og teknologiene. Jeg er detaljorientert og i stand til å analysere og evaluere spill nøyaktig, og jeg tilnærmer meg arbeidet mitt med objektivitet og rettferdighet. Jeg bringer også et kreativt og nyskapende perspektiv til skrivingen og analysen min, noe som bidrar til å gjøre guidene og anmeldelsene mine engasjerende og interessante for leserne. Samlet sett har disse egenskapene tillatt meg å bli en pålitelig og pålitelig kilde til informasjon og innsikt innen spillindustrien.