Hot Rod-racing og store roboter møtes i Petrol Head, en ny sci-fi-serie fra Judge Dredd-veteranen Rob Williams og tegneren Pye Parr.
Serien, som utgis av Image, følger den uheldige roboten Petrol Head som roter seg sammen med en ung jente og faren hennes, som er på flukt fra myndighetene.
Det som følger er en fartsfylt jakt gjennom O-sonen, en kuppelformet fremtidsby som huser restene av menneskeheten etter en klimakatastrofe. De to menneskene har kanskje en mulighet til å redde folket sitt, men robotene kommer ikke til å gjøre det lett for dem…
Petrol Heads dobbelthefte nr. 1 – det første av fem numre i seriens første periode – er en knallstart på en spennende ny tegneserie. Den er actionfylt, morsom, men med et snev av melankoli, og er både umiddelbart tilgjengelig og antyder en rik verden som bare venter på å bli utforsket.
Newsarama tok en prat med serieskaperne for å finne ut mer…
(Bildekreditt: Pye Parr / Image Comics)
Newsarama: Til å begynne med, hvordan vil du oppsummere historien i Petrol Head?
Rob Williams: Den utspiller seg i en fremtid der det har oppstått en klimakrise og hele menneskeheten bor i kuppelbyer. Byens robotadministratorer er nødt til å underholde menneskene for å hindre at de blir gale, så det finnes en masse ekstremsport, blant annet gigantiske roboter som kjører inn i hverandre i Hot Rod-løp, men disse «Petrol Heads» gikk av moten og er nå foreldet.
Hovedpersonen vår bor alene i en garasje på et sted som kalles Smogzone, der det ikke bor mennesker. En dag gjemmer en veldig smart 12 år gammel jente ved navn Lupa og faren hennes, som er på flukt fra myndighetene, seg i garasjen hans. De har en oppfinnelse som potensielt kan gjøre miljøet pustende igjen, men robotene som styrer byen, vil ikke at det skal komme ut. Politiet dukker opp, og det setter dem i gang med et kappløp gjennom byen for å prøve å flykte.
(Bildekreditt: Pye Parr / Image Comics)
Byen styres av en robot som heter The O. Hva kan du fortelle meg om ham?
Rob: Jeg liker The O. Fordi han har ansvaret for å styre hele byen, har Pye tegnet ham med et enormt hode med en masse øyne. Han har en enorm hjerne, men det er noe som har gått litt galt et sted. Lupa og faren hennes er nødt til å åpne en del av kuppelen for å prøve å komme seg ut, og han tror at hvis de gjør det, kan alle bli drept. Han tror han beskytter folk, så han er ikke ond, men noe har løsnet i ham et sted på veien.
Hva var det som førte til at dere to begynte å jobbe sammen på serien?
Pye Parr: Jeg tegner mange biler, og jeg ville finne en måte å knytte alle disse bildene sammen på. For noen år siden, under nedstengningen, begynte jeg å bli lei av frilansoppdragene jeg fikk. Det hadde ingen retning, og det var bare for pengenes skyld. Så jeg tenkte at jeg skulle ta to uker fri og bare tegne det jeg hadde lyst til å tegne, og det endte opp med å bli disse futuristiske bilene med store motorer, og så la jeg til noen robotførere.
Jeg hadde en vag idé om å lage en slags kunstbok, men Rob så dem og sa: «Å, disse ville blitt en bra tegneserie». Og så tok vi det derfra.
Rob: Fra mitt ståsted husker jeg bare at jeg så bildene og tenkte at de så ut som en tegneserie. Biler er ikke nødvendigvis min greie – jeg vet at det er Pyes greie – men tegningene var så bra. Så var det bare å finne karakterene, og som med alle andre historier ser man etter fortellingen og hva som kan holde leserne engasjert.
En av tingene med Image er at du må ha en stor del av arbeidet ferdig før du kan kunngjøre det for verden. Men før det var det veldig mye utviklingsarbeid mellom meg og Pye. Vi gikk virkelig løs på pitch-dokumentet, så det var i stor grad ferdig utformet da det kom til Image.
(Bildekreditt: Pye Parr / Image Comics)
Så dette pitch-dokumentet var i bunn og grunn seriens bibel?
Pye: Ja, det stemmer. Og noen av ideene i det har vi egentlig ikke kommet tilbake til. Det er ting i pitchen som vi aldri har referert til i historien, men vi har det i bakhodet når vi jobber med ting.
Rob: Du bygger opp verdenen organisk, og det skjer med alle historier. Du går inn med en plan, og så skriver du den, og den vokser. Men det hele begynte egentlig med karakteren, og det var basert på at Pye lagde disse fantastiske bildene av roboter og futuristiske racerbiler og bygde en verden som kunne inneholde den typen teknologi. Så var det 2000 AD-greia med å oppkalle stripen etter hovedpersonen! Men jeg har glemt hvem som fant på navnet Petrol Head.
Pye: Det var du. Så snart du sa det, falt hele greia liksom ned på siden i full form. Jeg tenkte: «Den heter Petrol Head, og han har bokstavelig talt en motor som hode, og han kjører bil.» Det er genialt. Jeg vet nøyaktig hvor jeg skal med den.
Rob: Bokens viktigste salgsargument er hvor bra den ser ut. Fargene til Pye er fantastiske, og vi snakket mye om ting som Akira, der fartsfølelsen på siden virkelig kommer til syne. Det er veldig sjeldent i en tegneserie, men jeg synes Petrol Head har det.
(Bildekreditering: Pye Parr / Image Comics)
Dette er noe jeg hadde tenkt å spørre om, og det er et veldig grunnleggende spørsmål, men hvordan gjør du det? Hvordan får du ting til å se ut som om de beveger seg så fort?
Pye: Noe av det jeg prøvde å gjøre, var å miste kantene på ting. Jeg malte mange oljemalerier av biler for noen år siden, og det var lett å få en følelse av bevegelse, fordi man kan være veldig løs.
I tegneserier tegner jeg mye strammere, og jeg liker ikke Photoshop-effekter med mye uskarphet, så jeg fant en måte å strekke ut tegningene på. En av fordelene med å jobbe digitalt er at jeg kan tegne på en måte som ikke er mulig hvis jeg tegner med streker og skanner det inn. Og så, ja, en lav vinkel og et fint perspektiv.
Jeg liker vekten på bilene, det synes jeg er ganske viktig å få med. Det handler ikke bare om å få dem til å se kule ut, men også om å få dem til å lene seg og rulle inn i svingene. Det er noen få paneler jeg er fornøyd med, der det virkelig føles som om de beveger seg.
(Bildekreditt: Pye Parr / Image Comics)
Du har også fargelagt boken, Pye. Hva tenkte du på da du jobbet med det?
Pye: Jeg fargela den første siden i det første nummeret lenge før noe annet, og jeg ga den bevisst et veldig sterkt oransje lys, og det satte seg fast og bidro til historiefortellingen. De ulike områdene i byen er tydelig fargekodet. I begynnelsen av historien er alle i en stor kuppel med mye oransje lys, og det ser veldig kunstig ut. Så skifter den til en interiørscene i laboratoriet, og alt er veldig blått og blekt og hvitt. Og så skifter det igjen når de går til Smogzone. Jeg liker det, det er en veldig visuell indikator på hvor du befinner deg i historien.
Hvilke forhåpninger har du til Petrol Head?
Rob: Det føles som om den har mye potensial, og karakterene føltes merkelig ferdig utviklet da de først dukket opp. Det er lett å si, men det er sant. På slutten av den første arcen har vi bare vist deg én del av byen, og det er mange andre steder vi kan dra.
Petrol Head #1 utgis av Image 8. november og kan forhåndsbestilles nå.
Sulten på flere gigantiske roboter? Ta en titt på intervjuet vårt med Daniel Warren Johnson om hans nye Transformers-tegneserie.