Øynene mine vet ikke hvor de skal fokusere, så jeg nøyer meg med overalt. Suicide Squad: Kill the Justice League er ikke det live-servicespillet jeg hadde forberedt meg på; det er et turboladet superskurke-raseri som både føles og ser utrolig bra ut.
Å løpe amok gjennom byen Metropolis kom aldri til å bli som i Batman Arkham-spillene. Borte er den dystre, dystre og permanent nattlige verdenen i Gotham, og i stedet har vi fått en fargesprakende lekeplass der det ikke er noe som heter å være for prangende. Jeg suser opp bygninger som Deadshot og slår fiender med nærkampangrep slik at de flyr opp i luften og jeg kan skyte dem ned med presisjon.
Deadshot bjeffer noe til kaptein Boomerang, som ler godt før han teleporterer seg videre for å hjelpe King Shark med å skyte ned flere monstre. I tråd med utvikleren Rocksteadys forkjærlighet for historiefortelling samles alle disse trådene til en heftig superskurksaga. I bunn og grunn er Suicide Squad: Kill the Justice league en heidundrende fest. Det er mye morsommere enn jeg trodde det ville være – spesielt med tanke på fjorårets tilbakeslag.
Det føles godt å være slem
(Bildekreditt: Warner Bros. Games)Stort i 2024
(Bildekreditt: Future)
GamesRadar+ utforsker årets mest etterlengtede videospill med Big in 2024, med nye artikler hver dag i hele januar.
Kill the Justice Leagues utstrakte Metropolis er langt unna Arkham Island. Følelsen av ubegrenset utstrekning er umiddelbart til å ta og føle på når jeg går ut av den nyoppussede Hall of Justice, som nå er hjemsted for en sammenrasket gjeng med skurker. Byens fremtid ligger i våre uforutsigbare, urene hender – men ikke før vi har hatt litt moro med det.
Kill the Justice League foregår i Batman Arkham-universet, men spillingen kunne ikke vært lenger unna. Hvordan du beveger deg gjennom dette pulserende bybildet er nemlig like viktig som selve sceneskiftet. «Metropolis var veldig spennende fra et designsynspunkt, på grunn av det vi kunne utnytte som vi ikke har gjort tidligere», sier assisterende designdirektør Johnny Armstrong. «Vi visste tidlig at traversering ville bli en viktig bærebjelke i spillet, så byen og traverseringen ble utviklet sammen.»
Traversering og kamp går hånd i hånd for de fire hovedkarakterene som er tilgjengelige ved lanseringen, og hver av dem har et unikt sett med ferdigheter, våpen og evner som hjelper deg med å navigere i Metropolis. Vertikalitet er alfa og omega hvis du vil nå toppen av den 40 etasjer høye kontorblokken, og med Deadshots jetpack er det en smal sak. King Shark kan ganske enkelt banke bakken under seg og løfte seg opp i luften, mens Harley Quinns gripekroker gjør det mulig med en mer akrobatisk tilnærming. Boomerangs karakteristiske Aussie-kast er naturligvis en sentral del av forflytningssystemet hans, slik at han kan teleportere seg til et fastlåst sted i løpet av sekunder. Alt dette høres veldig bra ut, men min dårlige dybdesyn og manglende timing gjør at jeg raskt bestemmer meg for å holde meg til Deadshot.
(Bildekreditt: Warner Bros. Games)
Spillet oppfordrer deg riktignok til å bytte ut din hovedrolle – det finnes til og med et system som gir deg insentiver til å gjøre det for å få ekstra XP – men Armstrong skjønner hva jeg mener. «Én ting er å finne en morsom figur som du liker», sier han og deler min begeistring for Deadshots loadout, «men det er heller ikke én figur som føles enormt mye raskere enn de andre. Én er raskere vertikalt, én er raskere nedover, og én er raskere horisontalt. Og dette er også fordelt på de nye figurene som kommer etter lanseringen.»
Siden nytt spillinnhold er gratis i ett år etter lanseringen, høres mulighetene for disse «helt nye figurene som ikke vil være med i spillet før da» uendelige ut. Alle figurene vil kunne låses opp i spillet, og jeg har blitt fortalt at Kill the Justice League-kampkortet kun er for kosmetiske gjenstander. Den var god.
Jeg er litt oppgitt over at jeg ikke får spille som Poison Ivy, som gjenoppstår som en ung jente i Kill the Justice League etter at hun døde i Arkham Knight, men det er gøy å se at Rocksteady forgrener seg med nye spillbare figurer.
«Vi har jobbet med Batman så lenge, og Batman er Batman: veldig dyster og veldig alvorlig», sier Armstrong og viser til de store forskjellene mellom den kappekledde korsfareren og DC-skurkene. «De har hver sin unike personlighet, og så tvinger vi dem sammen som en storfamilie, enten de liker det eller ikke. Jeg antar at vi prøver å gjenspeile det i spillet også. Hvis du spiller [med] andre mennesker, er dere en gjeng fremmede. Men mot slutten av spillet har dere utviklet dere til en sammensveiset familie.»
Høye stigninger og høyere innsats
(Bildekreditt: Warner Bros. Games)
Rocksteady er dyktige til å balansere mellom action og historie.
De «fremmede» Armstrong sikter til, er dine medspillere, for Suicide Squad: Kill the Justice League er i videste forstand et co-op-skytespill. Heldigvis føles det ikke som et nytt Marvel’s Avengers. Det har elementene til et helte-skytespill – forskjellige spillbare figurer på en massiv online-arena, hver med sine fordeler og spesialiteter – men Kill the Justice League er en levende, fortellende opplevelse som viser Rocksteadys «ekte kjærlighet og ærbødighet for figurene» og DC-universet generelt.
Etter å ha vært innelåst på Arkham i alle disse årene, består Task Force X av de få som er uberørt av hjernevaskingen som har forvandlet Metropolis’ innbyggere til tankeløse kjeltringer. Og ja, det inkluderer de nødvendige heltene, Justice League. Den hemmelighetsfulle embetsmannen Amanda Waller klarer å lure gjengen til å injisere hverandre med eksplosiver som vil sprenge hodene deres som kviser hvis de ikke lystrer, så nå gjelder det å dra ut i byen for å ta Superman og hans korrupte gruppe av godhetsapostler.
De mange ulike oppdragsformatene gjør at ingen kamper føles like, selv ikke under den fire timer lange prøveperioden min. Alt fra kjøretøykamp i forsvarsoppdrag til fullstendige angrep, en tøff sjefskamp mot The Flash og et uheldig møte med Lex Luthor – de mange ulike kampopplevelsene er i tråd med hovedhistorien, samtidig som det er nok av muligheter til å utforske sammen med kompisene mine. Rocksteady er dyktige til å balansere mellom action og historie, og denne variasjonen gjelder også våpnene.
(Bildekreditt: Warner Bros. Games)
Våpenutstyret ditt i Kill the Justice League kan tilpasses fullt ut, og hvert fullførte oppdrag ser ut til å belønne spillerne med nye våpen, bomber og annet utstyr. Penguin og Ivy slår seg sammen i baseleiren for å gi troppen nye nærkampstatuseffekter, hvorav den første er Freeze, og ved å kjøpe nye talenter kan man finne utallige smarte måter å skyte på. Som Deadshot prøvde jeg ut en morsom liten konstruksjon som Rocksteady-utviklerne hjalp meg med å lage, og som kaster fiender opp i luften slik at jeg kan sjonglere med dem og skyte etter eget forgodtbefinnende. Jeg ser for meg at det vil være nyttig for å holde kampene unna bakken, slik at nærkjemperne som King Shark får plass til å slå uhindret.
Suicide Squad: Kill the Justice League kom som en stor overraskelse på meg. Rocksteadys dokumenterte dyktighet, lidenskap og dedikasjon til autentisitet gjorde at jeg allerede gledet meg til å vende tilbake til Arkham-universet, men jeg hadde ikke forventet at formatet til et online actionskytespill skulle føles så passende som det gjør. Med sine kinetiske banesystemer og sitt glade, fargerike kaos er det en total kontrast til de tidligere spillene. Men ikke la deg skremme av det – dette er et antihelt-skytespill som utfordrer deg til å ha det absurd moro, og som mer enn innfrir løftet.
Big in 2024: Suicide Squad: Kill the Justice League lanseres på PC, PS5 og Xbox Series X 2. februar, noe som gjør det til et av de viktigste spillene vinteren 2024.