Etter 300 timer med Slay the Spire er det 1000 års mellomrom med en uventet roguelike-oppfølger akkurat det jeg trenger for å komme tilbake.

Selv etter å ha tilbrakt hundrevis av timer med Slay the Spire i løpet av de siste seks årene, tror jeg aldri jeg hadde forventet en oppfølger. Dette er et spill som kickstartet en sjanger, men etter min mening var hele roguelike-dekkbyggingsbølgen overflødig etter at Slay the Spire perfeksjonerte hele greia.

Etter mange års stillhet rundt det neste prosjektet kan man derfor tenke seg at nyheten om at utvikleren MegaCrit var i gang med å utvikle Slay the Spire 2 ville føles som en blandet velsignelse. Hvis det første spillet hadde «perfeksjonert» en hel sjanger, hvorfor skulle jeg da trenge en oppfølger? Slay the Spire er, som de fleste roguelikes, et spill som handler om å forsøke å nå det samme målet om og om igjen, og tilpasse seg de hindringene og mulighetene spillet byr på.

Det betyr at i hele sjangeren har ekspansjon en tendens til å triumfere over gjentakelse når det gjelder å holde liv i spillene over lengre tid. Det finnes absolutt unntak fra denne regelen, og jeg gleder meg til å se hvordan Hades 2 bygger videre på de narrative elementene i forgjengeren. Men det er ikke så mye i traileren til Slay the Spire 2 som rettferdiggjør eksistensen av en fullverdig oppfølger – en ny klasse og ny kunst er i stor grad hovedattraksjonene, og det kan vise seg å være vanskelig å selge.

Hallo… igjen

Slay the Spire 2

(Bildekreditt: MegaCrit)

Graver man litt dypere, dukker imidlertid det mest interessante aspektet ved denne oppfølgeren opp. Historien i Slay the Spire er langt fra det største salgsargumentet, men en fascinerende, mytisk historie ligger til grunn for spillet; den stadige erkjennelsen av de mange, mange gangene du har klatret opp i tårnet, fugle- og reptilkultene som hjemsøker og hindrer deg på veien opp, den mystiske konflikten mellom det korrupte Heart of the Spire og den like mystiske hvalvelgjøreren din, Neow.

Neow, som hjelper deg på veien hver gang du bestiger spiret, er kjernen i det som interesserer meg mest ved denne oppfølgeren. Slay the Spire 2 utspiller seg 1000 år etter hendelsene i det første spillet, og Neow – som tar deg med tilbake etter hver runde og bare hviler når du har beseiret spillets siste boss – er her for å hilse på deg igjen. Det gjenstår å finne ut hva som ligger bak ditt eget lange liv, men det virker klart at denne velvillige hvalherren er en viktig del av det.

Les mer  2023 var et av de beste spillårene noensinne - så hva betyr det for 2024?

Selv etter å ha tilbrakt hundrevis av timer med Slay the Spire i løpet av de siste seks årene, tror jeg aldri jeg hadde forventet en oppfølger. Dette er et spill som kickstartet en sjanger, men etter min mening var hele roguelike-dekkbyggingsbølgen overflødig etter at Slay the Spire perfeksjonerte hele greia.

Etter mange års stillhet rundt det neste prosjektet kan man derfor tenke seg at nyheten om at utvikleren MegaCrit var i gang med å utvikle Slay the Spire 2 ville føles som en blandet velsignelse. Hvis det første spillet hadde «perfeksjonert» en hel sjanger, hvorfor skulle jeg da trenge en oppfølger? Slay the Spire er, som de fleste roguelikes, et spill som handler om å forsøke å nå det samme målet om og om igjen, og tilpasse seg de hindringene og mulighetene spillet byr på.

Det betyr at i hele sjangeren har ekspansjon en tendens til å triumfere over gjentakelse når det gjelder å holde liv i spillene over lengre tid. Det finnes absolutt unntak fra denne regelen, og jeg gleder meg til å se hvordan Hades 2 bygger videre på de narrative elementene i forgjengeren. Men det er ikke så mye i traileren til Slay the Spire 2 som rettferdiggjør eksistensen av en fullverdig oppfølger – en ny klasse og ny kunst er i stor grad hovedattraksjonene, og det kan vise seg å være vanskelig å selge.

Hallo… igjen

(Bildekreditt: MegaCrit)

Graver man litt dypere, dukker imidlertid det mest interessante aspektet ved denne oppfølgeren opp. Historien i Slay the Spire er langt fra det største salgsargumentet, men en fascinerende, mytisk historie ligger til grunn for spillet; den stadige erkjennelsen av de mange, mange gangene du har klatret opp i tårnet, fugle- og reptilkultene som hjemsøker og hindrer deg på veien opp, den mystiske konflikten mellom det korrupte Heart of the Spire og den like mystiske hvalvelgjøreren din, Neow.

Frenk Rodriguez
Hei, jeg heter Frenk Rodriguez. Jeg er en erfaren forfatter med en sterk evne til å kommunisere tydelig og effektivt gjennom mitt forfatterskap. Jeg har en dyp forståelse av spillindustrien, og jeg holder meg oppdatert på de siste trendene og teknologiene. Jeg er detaljorientert og i stand til å analysere og evaluere spill nøyaktig, og jeg tilnærmer meg arbeidet mitt med objektivitet og rettferdighet. Jeg bringer også et kreativt og nyskapende perspektiv til skrivingen og analysen min, noe som bidrar til å gjøre guidene og anmeldelsene mine engasjerende og interessante for leserne. Samlet sett har disse egenskapene tillatt meg å bli en pålitelig og pålitelig kilde til informasjon og innsikt innen spillindustrien.